hvilke faktorer som gjør at noen opplever det som
mindre meningsfullt å delta.
L
æring
i lokalt utviklingsarbeid
Jeg har i min studie fått inn empiri fra lærere og
rektor ved Borgheim ungdomsskole for å finne
svar på følgende problemstilling: «Hva fremhol-
der skoleleder og lærere i en skole som kjennetegn
når skolebasert kompetanseutvikling oppleves
som meningsfylt?»
I dette arbeidet grep jeg fatt i og gikk dypere inn
i følgende tre forskningsspørsmål:
1. Hvilke faktorer må være til stede for at læring
aktiveres og forløser lærerkollegiets kollek-
tive kompetanse?
2. På hvilken måte kan læreres erfaringer bidra
til å heve kvaliteten på skolens praksis?
3. På hvilken måte kan skoleleder legge til rette
og åpne for en tydeligere ansvarliggjøring av
lærerne, slik at det skaper mening og læring?
Skolebasert kompetanseutvikling
Utdanningsdirektoratet gir følgende definisjon av
begrepet skolebasert kompetanseutvikling:
Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at
skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en
utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hen-
sikten er å utvikle skolens samlede kunnskap,
holdninger og ferdigheter når det gjelder læring,
undervisning og samarbeid (
.
Formålet med denne type utviklingsprosesser er
å skape åpenhet, rom for refleksjon og kultur for
læring ved å fokusere på menneskelige ressurser
som allerede finnes i organisasjonen, for igjen å
kunne utnytte og utvikle skolens samlede kunn-
skapstilfang.
Borgheim ungdomsskole
Borgheim ungdomsskole er et godt eksempel på
en skole som arbeider i tråd med skolebasert kom-
petanseutvikling. Utviklingsarbeidet på skolen
baserer seg på kollegaobservasjon, etterfulgt av
interaktive refleksjonssamtaler. Hensikten er at
lærerne skal få mulighet til å profesjonalisere seg
i lærerrollen. Dette skjer gjennom at lærerne er
tett på egen og andre læreres pedagogiske praksis.
Med utgangspunkt i relevant forskning om hva
som er god undervisningspraksis, er det meningen
at lærerne skal jobbe systematisk for å profesjo-
nalisere lærerrollen. Dette foregår gjennom et
kriteriesett som fungerer som et forskningsbasert
verktøy. Samtidig vil refleksjonsarbeidet gi mulig-
het til å sette ord på den «tause kunnskapen», den
kompetansen og kunnskapen som støtter seg på
erfaring,
det pedagogiske skjønn
. Et møte mellom
evidensbasert kunnskap og det praktiske skjønn
vil på denne måten finne sted.
Bjørnsrud (2009) drøfter i boken
Skoleutvik-
ling – tre reformer for en lærende skole
, forholdet
mellom evidensbasert kunnskap og de praktiske
erfaringer. Han er tydelig på at den evidensbaserte
Dagsaktuell nasjonal satsing på praksisnærhet
i kompetanseutvikling
Skolebasert kompetanseutvikling for ungdomstrinnet
har vært
et pilotprosjekt i regi av Utdanningsdirektoratet på oppdrag
fra Kunnskapsdepartementet. Dette prosjektet er det mest
omfattende tiltaket i forbindelse med Utdanningsdirektora-
tets nasjonale satsing,
Ungdomstrinn i utvikling,
og har vært
tidfestet til 2012/2013. 22 kommuner har deltatt i piloten
med til sammen 37 skoler. Erfaringer fra denne piloten
har dannet grunnlaget for planleggingen av skolebasert
kompetanseutvikling i fullskala. Det er laget en plan for
skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet i tids-
perioden 2013-2017, hvor både informasjon om finansier-
ing, og flere detaljer om roller og organisering er beskrevet
(
.
Borgheim ungdomsskole var ikke med i piloten, men de
jobber i tråd med prinsippene for skolebasert kompetanse-
utvikling.
Bedre Skole nr. 2
■
2014
74
