generasjon dansklærere var fullstendig blanke på
elementær grammatikk, sa han at det ikke var
slik
han hadde ment det – og så skrev han selv
en innføring i grammatikk. Boka, som han til alt
overmål kalte «Dæmonernes Port», er kommet i
mange opplag og er fremdeles i salg.
Det andre poenget gjelder at det særlig var de
høytpresterende elevene som dro nytte av gram-
matikkundervisningen. De lavtpresterende hadde
problemer med det grammatiske metaspråket og
var mindre tilbøyelige til å overføre trekk fra de
ulike språkaktivitetene til sin egen skriving. For
de fleste lærere er det trolig ingen overraskelse
– grammatikken er abstrakt, den krever en viss
evne til logisk tenkning og den har et omfattende
begrepsapparat som stort sett ikke finnes i daglig-
talen. Funnet svekker likevel et av hovedargumen-
tene til tilhengerne av den såkalte sjangerpedago
gikken, som vel er den eneste skrivepedagogiske
retningen i dag som opererer med en betydelig
grammatikkomponent. Sjangerpedagogikkens
grunnsyn er at det særlig er elever ved såkalte
disadvantaged schools
som trenger grammatikk,
samtidig som den grammatikken som brukes
(den systemisk-funksjonelle), klart overgår den
tradisjonelle grammatikken når det gjelder be-
grepsapparat. (Om debatten rundt sjangerskolen,
se Hertzberg 2001.).
Det tredje og siste poenget skal jeg gjøre kort.
Helt siden M87 har tonen i læreplanene vært at
grammatikken skal være et «språk om språket»
og at den skal knyttes til elevenes egen skriving.
Hva er vel elementene i Myhills intervensjon
annet enn nettopp det? Like riktig som å beskrive
intervensjonen som en modell for god gramma-
tikkundervisning, kunne vi kalle det en modell for
god skriveundervisning. Det er bare det at denne
skriveundervisningen ikke er mulig hvis læreren
mangler det redskapet som grammatikken tilbyr.
Ganske enkelt.
referanser
Brøyn, T.
(2014). Hvorfor er det blitt så vanskelig å snakke om språket?
Bedre
Skole 1
, 8–9
Hansen, E.
(2006.
Dæmonernes Port. Materiale til studiet af dansk sprog.
5.
utg. København: Hans Reitzels Forlag.
Hertzberg, F.
(2001). Tusenbenets vakre dans – Forholdet mellom form-
kunnskap og sjangerbeherskelse.
Rhetorica scandinavica
18, s. 92–105.
Melby-Leervåg, M. & Leervåg, A.
(2013). En revurdering av evidensbasert
praksis.
Bedre Skole
4, 75–79.
Myhill, D.A., Jones, S.M. Lines, H. & Watson, A.
(2012). Re-thinking
grammar: the impact of embedded grammar teaching on students’ writing
and students’ metalinguistic understanding.
Research Papers in Education,
27
:2, 139–166.
Foto: © YariK
Bedre Skole nr. 2
■
2014
83
