forskergruppe under ledelse av so-
siologen James Coleman (1966) en
rapport som viste at familiebakgrunn
betyr mer for den enkelte elevs læ-
ringsutbytte enn det som kan måles
av skolefaktorer. Colemans forsker-
gruppe oppdaget dessuten at det var
kjennetegn ved enkelte lærere som
forklarte mer av variasjonen i elev-
enes læringsutbytte enn noen annen
faktor i skolen. Rapporten vakte stor
oppsikt fordi den påviste at sosioøko-
nomisk status (SØS), altså det elevene
har med seg til skolen (og rundt seg
gjennom hele skolegangen) har større
betydning for deres læringsutbytte
enn det skolen kan bidra med – det
er med andre ord snakk om en Mat-
teuseffekt. Dette var problematisk
for alle som hadde et sterkt håp om
at utdanning kan redusere forskjel-
ler mellom elevene og bidra til sosial
utjevning. I Norge fant sosiologene
Hernes og Knudsen (1976) at også her
ga foreldrenes utdanningsnivå størst
utslag på hvilke karakterer elevene
får på skolen. Nyere studier (Bakken
2009) viser at det fortsatt er slik at det
er vanskelig for skolesystemet å kom-
pensere for den ulikheten barn kom-
mer til skolen med. Hjemmemiljøet
er robust. Samtidig antyder Bakken
at det fins skoler som mer enn andre
klarer å kompensere for foreldrenes
utdanning, og at det med riktig inn-
sats kan være mulig å redusere noe av
forskjellene i skolen. Han mener at det
å skape en best mulig skole for alle vil
gi størst effekt for elever som har de
dårligste forutsetningene, og påpe-
ker at også skolens ressurssituasjon,
læringsmiljø og sammensetning av
elevmassen har betydning for ulikhet.
Den viktigste faktoren
I tillegg til at sosiologene begynte å in-
teressere seg for utdanningsspørsmål
på 1970-tallet, ble også andre faggrup-
per engasjert for å finne ut hva som har
effekt i utdanning. Økonomen Eric
Hanushek presenterte tall som viste
at hvilken lærer elevene har, betyr
mye for deres læringsutbytte, faktisk
kan de elevene som har de dårligste
lærerne, ligge et helt skoleår bak sine
jevnaldrende (Hanushek 1971; 1992).
Hanushek (1999) er også kilden til
det som enkelte forskere presenterer
som en vedtatt sannhet – at klas-
sestørrelse ikke har noen betydning
for elevenes læringsutbytte, selv om
disse funnene er tilbakevist av andre
forskere og hans egne konklusjoner
(som bygger på statistiske effekter)
ikke er like kategoriske. I den samme
tradisjonen arbeider statistikeren
William Sanders, som siden 1993
Foto: © danimarco
85
Bedre Skole nr. 2
■
2014
