Oppsummering av studiens hovedfunn
Som faktarammen med studiens hovedfunn viser,
indikerer datamaterialet først og fremst at skolen
kan arbeide for å være en lærende organisasjon
uten at den nødvendigvis må skaffe seg mer kunn-
skap utenfra. Deltakerne uttrykker tydelig at den
kunnskapen som allerede finnes i organisasjonen,
kan settes i system og benyttes, og at dette er det
som gir størst mening i kompetanseutviklingsar-
beid og profesjonalisering av lærerrollen.
For det første viser datamaterialet at det er
påfallende stort samsvar mellom lærerne og sko-
leledelsen i oppfatningen om det er meningsfullt,
verdifullt og lærerikt å utvikle praksis gjennom
å reflektere over praksis. Læring i kontekst og
språkliggjøring av erfaringer og kunnskap ble
løftet frem som meningsbærere i skolebasert
kompetanseutvikling.
For det andre er utvalget i sin helhet klare på at
det å arbeide ut ifra et sett kriterier er avgjørende
for å kunne holde fokus og få noe ut av observasjo-
nene og refleksjonssamtalene. Skoleleder var i til-
legg klar på at disse kriteriene måtte representerer
et forskningsbasert grunnlag i arbeidet.
For det tredje ble relasjonen mellom medlem-
mene i praksisfellesskapene presisert som betyd-
ningsfull. Det ble også understreket av alle respon-
dentene at hver og en lærer måtte være villig til å
være kritisk til egen praksis, og at det å jobbe mot
en større åpenhet på dette området er avgjørende
for å lykkes. Det kom fram at observatør ikke
måtte se seg selv som en «dommer» som skulle
avgjøre om undervisningen til sin kollega var god
eller dårlig, og at rollene og kriteriene burde bli
definert på forhånd. Her ble det også presisert at
det ikke nødvendigvis er skoleledelsen som egner
seg best til denne oppgaven; lærerne seg imellom
er mer likestilte, og avstanden mellom rollene er
mindre. Det ble hevdet at lærerne trolig er de som
sitter på den nyttige og meningsfulle kunnskapen
og erfaringen fra praksisfeltet. Trygghet ble også
satt frem som et viktig moment i sammenheng
med dette, og at ledelsen i større grad enn en læ-
rerkollega kunne bidra til utrygghet og følelsen
av å bli bedømt.
Hovedfunn
Empirien viser følgende indikasjoner i
forbindelse med forskningsspørsmålene:
Hvilke faktorer må være til stede for at
læring aktiveres og forløses i lærerkollegiets
kollektive kompetanse?
• Gjennomføring av refleksjonssamtale i
etterkant av observasjon
• Klare kriterier som utgangspunkt
observasjon og refleksjonssamtale
• Åpenhet omkring og vilje til å være kritisk
til egen praksis
• Gode relasjoner mellom observatør og
den som blir observert
På hvilken måte kan læreres erfaringer bidra
til å heve kvaliteten på skolens praksis?
• Erfaringsdeling mellom lærere
• Kontekstbundet, at erfaringene som deles
kan settes i kontakt med den kontekst
lærerne befinner seg i
• Avdekke og sette fellesskapets ressurser i
spill med hverandre
• Språkliggjøring av pedagogisk skjønn og
den «tause kunnskapen», slik at den kan
brukes mer tilsiktet
På hvilken måte kan skoleleder legge til rette
og åpne for en tydeligere ansvarliggjøring
av lærerne, slik at det skaper mening og
læring?
• Samordning av lederoppgaver basert på
kompetanse, ikke formelle posisjoner
• Felles utgangspunkt og ståsted slik at alle
opplever å jobbe mot samme mål
• Tilrettelegging fra ledelsens side,
samt invitere og åpne opp for konkret
medansvar og medledelse
Bedre Skole nr. 2
■
2014
78
