Grammatikken har mer eller mindre forsvunnet fra undervisningen, og forskningen
har ikke gitt mange gode grunner til å ta den inn igjen. Men nå er det kommet
resultater som kan tyde på at grammatikkundervisning likevel kan bære frukter.
Det er imidlertid noen forutsetninger som må til for at den skal virke.
«Hvorfor er det blitt så vanskelig å snakke om
språket?» var overskriften på Tore Brøyns intervju
med Lars Anders Kulbrandstad i forrige nummer
av Bedre Skole. Utgangspunktet er interessant:
redaktøren hadde opplevd hvordan en tilsyne-
latende enkel samtale om verbformer gikk i stå
fordi ingen helt visste hvilke termer som «gjaldt».
Kulbrandstad, som har arbeidet med grammatikk
i skole og lærerutdanning i årtier, bekreftet at
det har vært et terminologiskifte som uheldigvis
har falt sammen med en generell svekkelse av
grammatikkens plass i skolen. Derfor kommer
vi sannsynligvis til å slite lenge med å få den nye
forbedrede grammatikken inn i folks bevissthet,
sier han.
Det er interessant hvordan debatten om gram-
matikk dukker opp med ujevne mellomrom i det
fagdidaktiske landskapet. Helt siden den temmelig
deprimerende forskningen om grammatikkens
manglende betydning for skriveferdigheten ble
allment kjent i Norge, har grammatikkdisiplinen
vært omgitt av ambivalens i utdanningssammen-
heng. De engelske og amerikanske effektstudi-
ene som kom jevnlig fra 1950-tallet og oppover,
omtales med én stemme blant skriveforskere:
grammatikkundervisningen har ingen påvisbar
effekt på elevenes skriving. Man snakker da særlig
om førstespråket, altså i vårt land norsk for elever
med norsk som morsmål, men grammatikken er
omstridt også i andrespråks- og fremmedspråkun-
dervisningen. Dette er uten tvil en viktig grunn til
det Kulbrandstad omtaler som den generelle svek-
kelsen av grammatikkens plass i skolen. «Etter
hvert brukte man ikke engang ordet ‘grammatikk’,
og det som ble stående igjen, var temmelig tilfeldig
og ufordøyd», sier han.
Grammatikken i skolen
– klart for en omkamp?
FORSKNING PÅ TVERS
AV FRØYDIS HERTZBERG
I denne spalten kommer Bedre Skole til å gi smakebiter av prosjekter som foregår innenfor rammene av KiS (Kunnskap
i skolen) ved Universitetet i Oslo. I KiS samarbeider forskere fra fem fakulteter om å bringe fram skolerelevant
forskning. KiS har tre prioriterte områder: Realfag i utdanning, Språk i utdanning og Styring, ledelse og organisering
av skolen. Frøydis Hertzberg er professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo,
og faglig leder for KiS.
Bedre Skole nr. 2
■
2014
80
