■
■
av anette
r
.
schømer
Kompetanse måles ofte i formell utdanning og antall oppnådde studiepoeng. Jo
høyere utdanning og grad man har, desto høyere betegnes kompetansen. Men
den allerede eksisterende kunnskapen i et kollegafellesskap, den som etableres
gjennom erfaring og ikke gjennom mer akademisk utdannelse, er like mye verd.
Denne kompetansen har man forsøkt å synliggjøre og aktivere i kollegiet ved en
ungdomsskole.
Borgheim ungdomsskole som organisasjon har i
likhet med andre skoler et sett av kunnskapsres-
surser. Den aller viktigste er velutdannede medar-
beidere og deres erfaringer. For at disse ressursene
skal kunne forløses slik at de kan skape resultater
i virksomheten, må de imidlertid mobiliseres inn
i aktiviteter og læringssituasjoner som gir mulig-
het for dette. På denne måten kan ressursene
«spille sammen» inn mot felles målsettinger og
visjoner. Dette handler om å nyttiggjøre seg den
kunnskapen som allerede eksisterer ved skolen for
at elevene skal lære på en bedre måte.
Formålet og hensikten med min studie på
Borgheim ungdomsskole har vært å undersøke
hvordan man kan lykkes i utviklingsarbeid som
tar utgangspunkt i læreres etablerte kompetanse,
uten nødvendigvis å øke antall studiepoeng i per-
sonalet. Helt sentralt i denne sammenhengen er
hvordan man som leder kan gi lærerpersonalet
muligheter til å vokse og utvikle seg gjennom
skolebasert kompetanseutvikling
, og hvilke for-
utsetninger som må ligge til grunn for at lærere
og ledelse ved skolen opplever utviklingsarbeid
som meningsfylt og nyttig. Jeg har også sett på
Interaktivt og reflekterende
praksisfellesskap
En fortelling om profesjonalisering av lærerrollen
Bedre Skole nr. 2
■
2014
73
