både likhetene og forskjellene. Den som velger
den siste løsningen, vil oppdage at det neppe fin-
nes noen annen eller bedre løsning omman vil ta
det religiøse og kulturelle mangfoldet på alvor. De
som faktisk gjør det, erfarer at det er den eneste
farbare veien. De innser at det ikke finnes noen
annen vei man kan realisere formålsbestemmelsen
på – og formålet med RLE-faget på – enn denne:
«Normen er ulikhet. Ved å synliggjøre ulikhet,
skaper vi respekt for den» (Helland 2012).
Vi erkjenner at virkeligheten er langt mer
motsetningsfylt enn formuleringene i formålsbe-
stemmelsen gir inntrykk av. Skal formålets ideelle
formuleringer bli en realitet, vil det kreve at det
religiøse og kulturelle mangfoldet i høyere grad
må tas på alvor i skolen. Det finner vi det rimelig
også å minne Utdanningsdirektoratet om. I mot-
satt fall vil toleranse og respekt forbli honnørord.
NOTER
1 Noen av disse endringene er etter vårt skjønn unødven-
dige, andre er klart uheldige. I opplæringsloven § 2–4 og i
formålet med faget, er det gjort flere negative avgrensnin-
ger fra norske myndigheters side som går atskillig lenger
enn strengt tatt nødvendig etter dommen i Strasbourg.
Disse rammer især religionsdelen av faget. Det er vår
erfaring at når så mange negative avgrensinger er bakt inn
i formålet med faget, så bidrar det til å gjøre religion til en
størrelse som skaper allmenn berøringsangst blant lærere,
studenter og i hjemmene. Når det i tillegg er slik at RLE
ikke lenger er et obligatorisk fag i lærerutdanningen, må
man reise spørsmålet om samfunnet mener at det ikke
lenger er så viktig å formidle kunnskaper om verdens
religiøse og kulturelle mangfold i norsk skole. Hvorvidt
det er nødvendig å ha slike kunnskaper i skolen, er nå et
spørsmål som myndighetene har bestemt at den enkelte
student kan avgjøre selv.
2 Tolkning av Utdanningsdirektoratets rundskriv og hvilke
muligheter og begrensninger de åpner for i samarbeidet
mellom skole og kirke, er det gjort nærmere rede for i:
Kristin Gunleiksrud: Kirkebesøk, skolegudstjenester, høy-
tidsvandringer. Kristin Gunleiksrud og Yvonne Andersen
har også utgitt boken: Samarbeid kirke – skole: Rammer
og muligheter. Her blir fritaksretten viet en grundig be-
handling. Begge bøkene er utgitt på IKO-Forlaget.
3
> i 2009.
Felles for mange av disse reaksjonene er at det er kirken
og kristendommen som får unngjelde, ikke direktoratet.
Det reageres særlig sterkt på at man må be seg fritatt fra å
gå i kirken. Her retter man altså baker for smed.
4
Aktiv-pamelding-til-julegudstjeneste> 07.02.2012 Hvorfor
har HEFs favorittskole julegudstjeneste?
.
no/index> med et lengre intervju av Unni Helland.
Olav Hovdelien
, førsteamanuensis ved Høgskolen
i Oslo og Akershus, Fakultet for lærerutdanning og
internasjonale studier. Hovdelien har skrevet dok-
toravhandlingen Den multikulturelle skolen – hva
mener rektorene? (Universitetet i Agder, 2011) og
har arbeidet som lærer i grunnskolen i Oslo.
E-post:
Gunnar Neegaard
, dosent emeritus ved Høgskolen
i Oslo og Akershus, Fakultet for lærerutdanning og
internasjonale studier. Neegaard er ordinert prest i
Den norske kirke og har blant annet utgitt bøkene
Flerkulturell håndbok (Kommuneforlaget, 1998) og
Reformasjonen og Luther (Fagbokforlaget, 2005).
E-post:
litteratur
Gran, E.
(2008). Ikke lenger en samlende paragraf, fritanke.no.
Gunleiksrud, K.
(2009).
Kirkebesøk, skolegudstjenester, høytidsvandringer.
Samarbeid kirke – skole
. Oslo: IKO-forlaget.
Helland, U.
(2011).
Klassekampen
fredag 3. februar 2012.
Holth, G.
(2009). Fra KRL til RLE. <
(nedlastet 1. mars
2012).
Hovdelien, O.
(2011).
Den multikulturelle skolen – hva mener rektorene.
Grunnskolerektorer, skolens verdiforankring og religions- og livssynsundervis-
ningen.
Doktoravhandling. Kristiansand: Universitetet i Agder.
Hovdelien, O.
(2012). En sekularistisk skole i et multikulturelt samfunn, i
Bangstad, S. mfl. (red.)
Sekularisme med norske briller.
Oslo: Unipub, 87–98.
Innst. O. nr. 22
(2008–2009). Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om
lov om endringer i opplæringsloven.
Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæ-
ringslova).
<
(Nedlastet
7. mars 2011)
Læreplanverk for Kunnskapsløftet (LK06)
(2006). Oslo: Kunnskaps-
departementet og Utdanningsdirektoratet.
Moe, S. og Winje, G.
(2008). Ti år med KRL, i Thoresen, I.T. m.fl. (red.)
Tekster i tiden. Utfordringer for utdanning og opplæring
. Høgskolen i Vestfold
& Forlaget Snorre 2008.
Mønsterplan for grunnskolen (M-87)
(1987) Oslo: Kirke- og undervis-
ningsdepartementet og Aschehoug forlag.
Nes, H.C.
(2009). Aftenposten: Asker & Bærum 11. nov. 2009.
NOU 2007:6
(2007). Formål for framtida. Formål for barnehagen og opp-
læringen
<
U200720070006000DDDPDFS.pdf> (nedlastet 7. februar 2011).
Ot.prp. nr. 46
(2007–2008). Om lov om endringer i opplæringslova (Om
formålet med opplæringen).
jer ingen.no/page s/2063765/PDFS/OTP-
200720080046000DDDPDFS.pdf>
(nedlastet 7. januar 2012).
Verdenserklæringen om menneskerettighetene
(1948). .<http://
/> (nedlastet 12. august 2012).
Utdanningsdirektoratet
(2009)
<
.
pdf?epslanguage=no> (nedlastet 4. april 2014)
Bedre Skole nr. 2
■
2014
63
