svarte på spørsmål om blant annet lekser, sto
følgende overskrift i Aftenposten 16. september
2010: «Lekser + lekser = gode karakterer».
TIMSS-forskerne hevdet at når man sammen-
lignet
klassevis
, fant man at mer lekser ga bedre
resultater. TIMSS så dette som så interessant at
man anbefalte det for hele skoleverket, uten å ha
oversikt over konsekvenser.
Om likhetstegn i matematikk
Misbruk av likhetstegn har alltid vært en alvorlig
sak i matematikk. I avisoppslaget er likhetstegnet
tvilsomt av flere grunner. Én er at mange skole-
flinke elever kan oppnå gode resultater helt uten
å gjøre hjemmelekser, noe alle vet. TIMSS finner
rimelig nok ikke samsvar mellom elevenes faglige
skår og tid brukt på lekser på individuelt nivå. En
del elever har oppfattet og bruker muligheten
til å gjøre mer av læringsarbeidet i skoletiden.
Selv om man finner sammenhenger mellom tid
på lekse og læringsresultater på klassenivå, sier
forskerne at motsetningene mellom individsvar
og klassesvar gjør tolkningen problematisk. Den
to-nivå-forskningen som gjennomføres og beskri-
ves i rapporten, er spennende lesning. Spørsmålet
er likevel om dette grunnlaget er godt nok som
anbefaling til hele skoleverket uten at konsekven-
sene er vurdert
5
. En del elever (les jenter) legger
nok tid på hjemmelekser i tillegg til å være plikt-
oppfyllende på andre måter
6
. Flere konsekvenser
tas opp etter hvert.
Hjemmelekser kan delvis være en kompensa-
sjon for tidstapet i skoletiden. Haug (2012)
7
anty-
der rundt 30 prosent tidstap på ungdomstrinnet
bare ved å registrere aktivitet som går til annen
virksomhet. Valdermo og Eilertsen (2002)
8
ope-
rerte med nær halve skoletiden som tidstap for en
del elever i videregående skole ut fra observert
fravær av faglig fokus. Om klassen mister 5 minut-
ter for hver vanlige skoletime, går 3 hele uker til
spille i løpet av skoleåret. God tidsutnyttelse er
med stor sannsynlighet læreravhengig.
Gode svar på spørsmål om lekser finner man
neppe ved å studere lekser isolert, men der lekser
ses i en total situasjon med undervisning, faglig
tema, elevforutsetninger, elevvurdering, osv.
Ikke bare et spørsmål om kvantitet
En annen svakhet ved TIMSS sin lekseforskning er
at det bare stilles kvantitative spørsmål om lekser,
som hvor mange, hvor mye, hvor ofte. Selv spørs-
mål om
type
lekse får et kvantitativt preg: omfang
Foto: © christingasner
Bedre Skole nr. 2
■
2014
69
