Bedre skole nr. 2-2014 - page 64

Lesetiltak i sommerferiene
kan redusere sosiale forskjeller
av
sabine wollscheid
Prinsippet om likeverdig opplæring for alle danner grunnlaget for det norske
utdanningssystemet. Likevel har forskere og politikere gjentatte ganger pekt på
forskjeller i skoleresultater relatert til sosiale forskjeller. En systematisk oversikt
tyder på at det kan være mulig å redusere sosiale forskjeller i leseferdigheter i løpet
av sommerferiene.
Til tross for at den norske fellesskolen bygger på
prinsippet om likeverdig opplæring for alle elever
uansett familiebakgrunn, har både forskere og
politikere gjentatte ganger vist at dette kan by på
utfordringer. Utjevningen av sosiale ulikheter i
utdanning drøftes i sentrale politiske dokumenter,
for eksempel i
Stortingsmelding nr. 20 (2012–2013)
På rett vei. Kvalitet og mang fold i fellesskolen.
Evalueringen av
Kunnskapsløftet
diskuterte
hvorvidt sosiale forskjeller i elevenes skole-
prestasjoner hadde blitt mindre eller større etter
innføringen av reformen. Selv om resultatene
peker på en svak økning i sosiale forskjeller, kunne
forskerne ikke konkludere med at denne utviklin-
gen var knyttet til innføringen av selve reformen
(Bakken & Elstad, 2013).
Samtidig har internasjonal forsking vist at
sko-
len
– den enkelte læreren inkludert – kan bidra til
å redusere sosiale forskjeller i prestasjoner (Caro &
Lehmann, 2009; Hattie, 2009; Nye, Konstantopou-
los, &Hedges, 2004). Slike forskjeller foreligger for
eksempel mellom elever med lavt og høyt utdan-
nede foreldre, mellom gutter og jenter og mellom
minoritets- og majoritetsspråklige elever. En neder-
landsk studie (Kraaykamp (2003) fant for eksempel
at læreren gjennom sine undervisningsstrategier kan
påvirke elevenes lesemotivasjon og leseinteresser.
Dette kan igjen påvirke elevenes leseferdigheter.
Skolen er uten tvil en viktig arena for utjevning
av sosiale forskjeller knyttet til leseferdigheter,
forskjeller som kan tenkes å oppstå allerede tidlig
i familien. Samtidig bortfaller denne muligheten i
feriene når skolerutinene avbrytes. Både en tysk og
en amerikansk studie har vist at sosiale forskjeller
i skoleprestasjoner øker i løpet av ferietiden, og at
de er særlig synlige etter sommerferiene (Becker,
Stanat, Baumert, & Lehmann, 2008; Downey, Von
Hippel, & Broh, 2004).
Det finnes dessuten kunnskapsbaserte tiltak
for å motvirke denne utviklingen: En aktuell
systematisk oversikt over studier om effekten av
sommertiltak for å øke leseferdigheter, konklu-
derer med at disse tiltakene virker. Samtidig viste
oversiktsforfatterne at tiltakene hadde størst effekt
på de elevene som hadde mest behov for slike til-
tak: barn fra familier med lav inntekt.
Sosiale forskjeller øker i sommerferiene
I mange land, deriblant Norge, varer sommerferi-
ene relativt lenge, cirka to måneder. Mange elever
tilbringer store deler av ferietiden med familien,
enten på reise til utlandet eller på hytta. Samtidig
bruker mange noe av feriene på sommerjobber.
Mens noen grupper elever bruker tiden sin på
mange og svært varierende aktiviteter, bruker andre
tiden sin på en langt mindre aktiv måte, fordelt på
færre stimulerende aktiviteter. Dette kan også ten-
kes å ha konsekvenser på den videre utviklingen av
kognitive ferdigheter, for eksempel leseferdigheter.
Forskning har vist at også fritidsaktiviteter indirekte
kan påvirke elevenes kognitive ferdigheter (Eccles,
Barber, Stone, &Hunt, 2003). Samtidig må vi huske
Bedre Skole nr. 2
2014
64
1...,54,55,56,57,58,59,60,61,62,63 65,66,67,68,69,70,71,72,73,74,...100
Powered by FlippingBook