•
At hjemmet ikke må gi ut informasjon om
egen tro
•
At skolen bør ta opp slike spørsmål med
foreldre i forkant, eller gjennom samarbeids-
utvalg eller foreldreråd
•
At elever som melder fritak, må tilbys likever-
dige alternative tilbud
•
At gudstjenesten ikke må gis karakter av
semesteravslutning
•
At alle arrangementer som er ment å omfatte
alle elever, må legges til skolen.
2
Samarbeidet mellom skole og kirke har lange tra-
disjoner i Norge. På denne bakgrunn kan brevet
fra Utdanningsdirektoratet forstås som et forsøk
på å gjøre rede for forutsetninger og rammer for
dette samarbeidet. Den konkrete foranledningen
var likevel at innføringen av RLE-faget fra 2008
førte til at samarbeidet mellom kirke og skole
måtte gjennomtenkes på nytt, særlig på bakgrunn
av dommen i Strasbourg. Utdanningsdirektoratet
tar opp spørsmålet om gudstjenester i skoletiden
og slår fast i sitt brev at «skolen kan gjennomføre
gudstjenester som en del av sin generelle kultur-
og tradisjonsformidling», men at «gudstjenesten
ikke kan være en del av RLE-faget.»
Human-Etisk Forbund (HEF) har reagert på
dette brevet fra Utdanningsdirektoratet. HEF
mener at direktoratet omtaler gudstjenester i
skoletiden som en obligatorisk aktivitet somman
eventuelt må be seg fritatt fra å delta på. «I dag er
det forbud mot forkynnelse i skolefagene, men
tillatt med skolegudstjenester så lenge de ikke er
direkte koblet til skolens fag. En logikk man må
være skolebyråkrat for å forstå», skriver en sentral
representant for HEF (Nes, 2009). Fremtredende
talspersoner for HEF har da også uttrykt seg sterkt
kritisk i saken.
3
Observasjoner fra fem julegudstjenester
Før jul i 2011 var vi til stede ved fem juleguds
tjenester som observatører, fire i Oslo og én i
Drammen. Vi var sammen på to skoler og fordelte
de øvrige mellom oss. Hensikten med observasjo-
nene var å samle erfaringer for å kunne analysere
mer prinsipielle forhold knyttet til gudstjenester i
skoletiden. Her er det altså ikke snakk om noe re-
presentativt utvalg, men en høyst begrenset meng-
de kvalitative observasjoner. Vi skulle gjerne vært
til stede ved flere gudstjenester for å ha et fyldigere
materiale å bygge på. Kombinasjonen av knapp tid
og det faktum at de fleste gudstjenestene i førjulsti-
den foregår parallelt på den tiden av året, gjorde at
vi måtte nøye oss med disse fem. Observasjon er en
kvalitativ metode av en type som egner seg best når
observatørene kan være nokså ubemerket til stede,
og når de har mye forhåndskunnskap om det de
skal observere. Begge kriteriene må anses oppfylt i
dette tilfellet. Vi hadde avtalt på forhånd at vi skulle
komme og hva vi ønsket å observere. Her kunne vi
sitte i kirkebenken uten at de som var til stede, tok
nevneverdig notis av det. Det var på ingen måte tale
om skjult observasjon, og det er heller ingen grunn
til å tro at vår observasjon påvirket det som skjedde.
Samtidig må det sies at det i forbindelse med inn-
samling av kvalitativ empiri alltid er av betydning
å være kritisk og åpen for overraskelser underveis.
Hva ønsket vi å observere? For det første var
vi opptatt av å studere prestens rolle i møte med
elevene, det som kan betegnes som gudstjenestens
liturgiske form og innhold. I den forbindelse var
vi særlig opptatt av regien. Dernest fokuserte vi
på elevenes adferd. I hvilken grad var deltagelsen
forberedt på forhånd? Deltok elevene i salmesang
og bønn? Bidro de med lystenning, fremføring av
bønner, tekstlesninger, sanginnslag og julespill?
Vi gikk med vilje bredt ut og observerte hva
som skjedde under gudstjenestene, uten å være
styrt av et fastlagt observasjonsskjema. Vi hadde
begge mye kunnskap fra før, både om skole og
kirke, og har kunnet trekke veksler på denne for-
forståelsen i fortolkningen av de observasjonene
vi gjorde.
Selv innenfor et så avgrenset geografisk om-
råde satte likevel lokale forskjeller et merkbart
preg på gudstjenestene. Et viktig element i våre
observasjoner gjaldt prestens rolle. En prest i Den
norske kirke er naturligvis avhengig av å by på seg
selv i tjenesten, men må likevel forholde seg til
noen liturgiske og innholdsmessige rammer. Vi
registrerte at det var relativt store forskjeller i
hvordan presten opptrådte i de gudstjenestene
Bedre Skole nr. 2
■
2014
60
