utdypende tolkninger og utrede argumenter for og
imot ulike vektlegninger og håndteringer. Dette
er en sentral side av profesjonsetisk kompetanse.
Det neste eksemplet fra plattformen er der det
hevdes at profesjonen/lærerne «tar ansvar for å
varsle når rammevilkår skaper faglig og etisk ufor-
svarlige tilstander». Dette kan gjelde både dårlig
utført arbeid, krenkelser og urimelige pålegg fra
skoleadministrasjon osv. I dette prinsippet vekt-
legges lærernes
mot
til å si fra, hvilket ikke alltid
er lett å gjøre. Mot er en av Aristoteles’ kardinal-
dyder (Aristoteles & Ringbom, 1988), og mot er
viktig å utvikle hos lærerstudenter. Studentene
trenger mot til å gå på oppdagelsesferd i seg
selv, granske egen håndtering i etisk vanskelige
situasjoner, men også mot til å problematisere
rutiniserte hverdagspraksiser. I tillegg kreves det
mot til å håndtere de vanskelige situasjonene, mot
til å varsle om uholdbare tilstander – og noen
ganger også mot til å skuffe noen mennesker, til
å vise at det ikke går an å få til alt. Hvordan kan
vi som lærerutdannere legge til rette for å utvikle
lærerstudentenes mot? Igjen er det sentralt å vise
til erfarne læreres evne til å være forbilder for stu-
dentene. Opplever lærerstudenter praksislærere
eller andre som tør stå opp for elevene, barna i
barnehagen? Å vise til de gode eksemplene fra
yrkeslivet – både i egne og andres institusjoner
– blir derfor svært viktig.
Analyse av samfunnsmandat og lovverk
Læreren har påtatt seg et samfunnsmandat og skal
aktivt bidra til barnas læring, samtidig som hun
ivaretar en god relasjon til barn og unge. Undervis-
ning og oppdragelse er på denne måten et dobbelt
etisk anliggende ifølge Alan Tom (1984), fordi
læreren har ansvaret både for relasjonen til barn/
unge og for innholdet i det de skal lære i skolen.
Lærerens ansvar er knyttet til at det som barn og
unge beskjeftiger seg med i skolen er av verdi både
her og nå – og i fremtiden (Ohnstad, 2008, 2010).
Lærerprofesjonens etiske plattform
viser at
skolen er et mangefasettert oppdrag, samtidig
som forskning viser at i selve samfunnsoppdra-
get ligger det mange motsetninger som også kan
være opphav til konflikter og etiske dilemmaer
(Colnerud, 1995; Ohnstad, 2008). Eksempler på
dette er spenningen mellom det kollektive og det
individuelle, eller om ulike former for tilbakemel-
dinger til elevene i skolen, for eksempel kartleg-
ging eller lærernes sortering av elevene i form av
karakterer. Forskning viser for eksempel at mange
lærere opplever målstyrt karaktersetting i skolen
som vanskelig, og viser til at karaktersetting ikke
alltid fremmer andre viktige mål fra planene – som
for eksempel positiv utvikling og selvfølelse hos
elevene (Ohnstad, 2008).
Motsetningen i samfunnsmandatet betyr at
risikoen for etiske fallgruver er stor. Lærere kan
ha problemmed å oppfylle et utall oppgaver som
er vanskelige å forene, og oppgavene kan i tillegg
ha en rekke forskjellige interessenter. En oppgave
for lærerutdannerne er å problematisere slike
motsetninger i samfunnsmandatet, og hvem sine
interesser som skal gå først når de ikke er forene-
lige – er det elevens, foreldrenes, kollegaenes,
utdanningsmyndighetenes – eller er det kanskje
lærerens egne?
Tidligere studier har i tillegg vist at lærere oftest
identifiserer relasjonelle etiske dilemmaer, men i
svært liten grad finner etiske dilemmaer knyttet til
undervisningsinnhold og arbeidsmåter (Colnerud,
1995; Ohnstad, 2008). Lærerutdannerne har en
oppgave i å hjelpe studentene til å identifisere mu-
lige spenningsforhold i samfunnsmandatet. Da kan
studentene oppleve at etiske dilemmaer er noe
mer enn bare knyttet til relasjoner (Tom, 1984).
På samme måte som studentene arbeider med
verdiene i Lærerprofesjonens etiske plattform,
bør studentene analysere verdigrunnlaget i sam-
funnsmandatet (LK06, rammeplanen for barne-
hagen, fagplaner for grunnskolen og videregående
opplæring osv.), men også FNs barnekonvensjon
og lovverket for skolen. Det overordnede er å ut-
vikle lærerstudentens profesjonsetiske skjønn og
vurderinger for å kunne håndtere profesjonsetiske
dilemmaer på en god måte. Det sentrale er å fremme
en bevissthet der lærere og studenter ikke går på ak-
kord med verdier i samfunnsmandatet, kunnskaps-
grunnlaget eller lærerprofesjonens etiske plattform.
Bedre Skole nr. 2
■
2014
54
