i dette tiltaket (Turmo, Guttersrud, Elstad, &
Olsen, 2009). Foreløpig foreligger det ikke noen
evalueringsstudier som har målt effekten av dette
tiltaket på utviklingen av elevenes leseferdigheter i
Norge. Vi trenger altså flere evalueringsstudier med
sammenlignbare kontrollgrupper for å trekke noen
konklusjoner, også for elever i Norge.
En begrensning ved den omtalte systematiske
oversikten ligger ifølge oversiktsforfatterne i at
den ikke har fanget opp studier som tar høyde
for kvaliteten på interaksjonen mellom lærer
og elev i klasserom. I tillegg har den ikke iden-
tifisert tiltak som integrerer elementer av både
hjemme- og skolebaserte programmer (Kim &
Quinn, 2013). Her foreligger det muligheter for å
videreutvikle de eksisterende tiltakene og å sette
i gang flere evalueringsstudier også i land utenfor
Nord-Amerika, for eksempel i Norge.
Videre kritiserte oversiktsforfatterne at tilta-
kene i mindre grad hadde fokusert på ordforråd,
selv om vokabular ble målt. Ut fra tidligere opp-
summert forskning vet vi at særlig vokabular er
avgjørende for å forutse senere leseferdigheter
(Aukrust, 2001). Samtidig må en være klar over
at tiltak begrenset til feriene i seg selv setter be-
grensninger i effekten på lengre sikt.
En viktig begrensning knyttet til effekten av tiltak
i sommerferie er nettopp knyttet til
tid
. Ettersom
slike programmer er relativt kortvarige, og forskning
samtidig viser til at effekten avtar etter en avgrenset
tidsperiode, burde en sette i gang oppfølgende til-
tak gjennom hele skoleåret gjennom lærerinitierte
instruksjon (Kim & Quinn, 2013). Videre studier
kunne for eksempel se på den kombinerte effekten
av både sommerskolen og skolefritidsordningen.
For å oppnå en videre reduksjon av sosiale ulik-
heter i utdanning, trenger vi flere studier om effekt
av tiltak knyttet til flere arenaer, både innen og uten-
for skolens kjernetid.
NOTER
1 Et 95 % konfidensintervall angir intervallet at vi med 95 %
sannsynlighet kan si at gjennomsnittet av populasjonen
ligger innenfor.
2 I metaanalyser er Cohen’s d (1988) blant de mest brukte
effektstørrelser som uttrykker forskjell mellom gruppene
som en standardisert enhet; resultater fra ulike studier blir
dermed sammenlignbare, selv om de ulike studiene bruker
tester med ulike skalaer eller poeng. Cohen’s d er enn
effektstørrelse uttrykt i standardavviksenheter. En effekt-
størrelse lik 1 tilsvarer for eksempel at barn som får et tiltak
skårer ett standardavvik høyere enn de i kontrollgruppen.
For tolkning av effektstørrelsen, forslås følgende regel: liten
d<=0,2, middels d>=0,3 og stor d > 0,5.
litteratur
Aukrust, V.G.
(2001). Tidlig språkstimulering og livslang læring – en kunn-
skapsoversikt. Rapport utarbeidet for Utdannings- og forskningsdeparte-
mentet. Oslo.
Bakken, A., & Elstad, J.I.
(2013). Kunnskapsløftet og sosioøkonomiske
forskjeller i skoleresultater. I: B. Karseth, J. Møller & p. Aasen (Eds.),
Re-
formtakter. Om fornyelse og stabilitet i grunnopplæringen
(211-227). Oslo:
Universitetsforlaget.
Becker, M., Stanat, P., Baumert, J., & Lehmann, R.
(2008). Lernen ohne
Schule. Differenzielle Entwicklung der Leseleistungen von Kindern mit und
ohne Migrationshintergrund während der Sommerferien. [Learning outside
of school: Differential development of reading comprehension in children
with and without immigrant background during summer vacation].
Kölner
Zeitschrift Für Soziologie Und Sozialpsychologie, 48
(252-276).
Caro, D.H., & Lehmann, R.
(2009). Achievement inequalities in Hamburg
schools: how do they change as students get older?
School Effectiveness and
School Improvement, 20
(4), 407–431.
Cohen, J.
(1988).
Statistical power analysis for the behavioural sciences
. Hills-
dale, New Jersey, Hove and London: Lawrence Erlbaum Associates,
Downey, D.B., Von Hippel, P.T., & Broh, B.A.
(2004). Are schools the great
equalizer? Cognitive inequality during the summer month and the school
year.
American Sociological Review, 69
(613-635).
Eccles, J.S., Barber, B.L., Stone, M., & Hunt, J.
(2003). Extracurricular
Activities and Adolescent Development.
Journal of Social Issues, 59
, 865–889.
Hattie, J.
(2009).
Visible Learning. A synthesis of over 800 meta-analyses
relating to achievement
. London, New York: Routledge.
Kim, J.S., & Quinn, D.M.
(2013). The Effects of Summer Reading on Low-
Income Children’s Literacy Achievement From Kindergarten to Grade 8: A
Meta-Analysis of Classroom and Home Interventions.
Review of Educational
Research, 83
(3), 386–431. doi: Doi 10.3102/0034654313483906.
Kraaykamp, G.
(2003). Literary socialization and reading preferences. Effects
of parents, the library, and the school.
Poetics, 31
, 235–257.
Lauer, P.A., Akia, M., Wilkerson, S.B., Apthorp, H.S., snow, D., &
Martin-Glenn, M.L.
(2006). Out-of-school-time programs: A meta-analysis
of effects for at-risk students.
Review of Educational Research, 76
(275-313).
Littell, J.
(2013). The Sciences and Practices of Research Synthesis.
Journal
of the Society for Social Work and Research, 4
(4), 292–299.
Teaching children to read:
An evidence based assessment of the scien-
tific research literature on reading and its implications for reading instruction,
January 20, 2014 (2000).
Nye, B., Konstantopoulos, S., & Hedges, L.
(2004). How large are teacher
effects?
Educational Evaluation and Policy Analysis, 26
(3), 237–257.
Turmo, A., Guttersrud, Ø., Elstad, E., & Olsen, R. (
2009). The impact
of attending after-school care schemes on science achievement in primary
school: A Norwegian study.
International Journal of Educational Research,
48
(5), 331–341.
Sabine Wollscheid
, dr. phil. er forsker ved Seksjon for
velferdstjenester ved Nasjonalt kunnskapssenter for
helsetjenesten, der hun arbeider med utarbeidelse
av systematiske kunnskapsoppsummeringer og for-
midling av disse. Hun har doktorgrad i utdannings-
sosiologi ved Universitetet i Trier, Tyskland. Doktor-
gradsavhandlingen handlet om familiens betydning
for barns språk- og leseferdigheter. Hun har tidligere
arbeidet ved Norsk institutt for oppvekst, velferd og
aldring. Hun er spesielt interessert i sosiale ulikheter
knyttet til utdanning og skole.
Bedre Skole nr. 2
■
2014
67
