Fravær og nærvær
Flere sanksjoner for å få elever til å møte på skolen er lite fruktbart. Man bør heller se kritisk på
hvilke faktorer i skolen som fører til fravær – eller nærvær.
I debatten om fravær i videregående
skole foreslås ulike tiltak. Gjennomgå-
ende handler de om å stramme inn,
sette grenser, håndheve eksisterende
regler eller iverksette nye sanksjoner.
Mange tiltak er prøvd før uten at det
gjennomgående har ført til mindre
fravær. Likevel fortsetter vi å disku-
tere i samme spor. Hvordan skal sko-
len få elevene til å ta mer ansvar og
følge opp forpliktelsene sine? Hvilke
negative konsekvenser vil være mest
virksomme? Debatten om hva som
skal gjøres med det omfattende fra-
været, er ikke uten betydning. Det er
nødvendig at det stilles krav til elev-
ene og at de møter en skolehverdag
som forventer at de skal delta og ta
arbeidet på alvor. Dette er en viktig
del av danningen og utviklingen av
livskompetanse. Man kan ikke se bort
fra at fravær kan handle om dårlige
vaner og dårlige valg hos elevene. Men
dette er ikke på noen måte hele bildet.
Derfor er det heller ikke tilstrekkelig
å konsentrere debatten om jakten på
nye og mer virksomme sanksjoner.
Hva med å stille spørsmålene på en
annen måte eller begynne i en annen
ende? Hva handler fraværet om? Hva
kan skolen gjøre for å få elevene til å
bli, hva kan skolen gjøre for å fremme
nærvær? Hva må det være nærvær av i
skolen for at fraværet skal reduseres?
Forhåpentligvis diskuteres slike spørs-
mål blant mange lærere og på mange
skoler. Men i den offentlige debatten
som føres, vies slike spørsmål lite opp-
merksomhet.
Skolelivskvalitet
Elevers opplevelse av skolelivskvalitet
er knyttet til å ha kontroll på skole-
livet, oppleve mestring, jobbe med
noe som gir mening og motivasjon,
få erfaringer som gir dem tro på egen
evne til å mestre dagen og morgenda-
gen. Sist, men ikke minst, handler det
om å inngå i relasjoner til medelever
og lærere som gir dem en opplevelse
av å høre til, bety noe for noen og bli
sett og møtt. God skolelivskvalitet kan
ses som grunnlag for nærvær i vide-
regående skole. Tilsvarende kan man
tenke seg at dårlig skolelivskvalitet
kan føre til både fravær og frafall. Hvis
elever opplever lite mestring, hvis sko-
learbeidet knyttes til følelse av mangel
på mening eller til opplevelse av ned-
erlag, hvis elever føler at de ikke betyr
noe eller ikke inngår i relasjoner som
er av betydning for dem, kan det være
nærliggende å utebli fra skolen. Sagt
på en annen måte; mangel på nærvær
av faktorer som skaper god skole-
livskvalitet kan bidra til økt fravær. I
debatten om fraværsproblematikken
trekkes sjelden slike perspektiver
frem. Når fravær i videregående skole
diskuteres, rettes blikket oftest mot
elevene og deres slapphet eller mangel
på innsats. Elevenes skoleerfaringer
og deres opplevelse av skolelivskvali-
tet eller skolens måte å møte elevene
på er derimot sjelden i fokus. Elevenes
stemmer preger ikke debatten. Det
gjør heller ikke spørsmålene om en
mulig sammenheng mellom fravær
og hvordan skolen fungerer. Det mest
dominerende er ropet etter innstram-
ming og flere sanksjoner. Selvfølgelig
finnes det elever som opptrer som
om de ikke gidder, og selvfølgelig er
elevenes og foreldrenes ansvar sentralt
i denne sammenheng. Fravær er ikke
bare et skoleanliggende. Men det er
også det. Dette fremkommer i liten
grad i diskusjonene. Minst like viktig
er det derfor å diskutere hva skolen
kan gjøre for å fremme nærvær og
deltakelse på en måte som kan redu-
sere fraværet.
Faktorer som bidrar til nærvær eller
fravær
Med dette som utgangspunkt kan man
stille følgende spørsmål:
•
Hva
fremmer skolelivskvalitet og
nærvær i videregående skole?
•
I hvilken grad har videregående
skole tatt inn over seg og tilpas-
set seg at
elevgrunnlaget
er mer
mangfoldig nå enn tidligere?
•
I hvilken grad
tilpasses
opp
læringen slik at dagens elever
får mulighet til å lære ut fra sine
forutsetninger?
•
Hvordan er skolens
vurderings-
praksis
? Får elevene klare kriterier
slik at de vet hva som forventes
av dem og gode tilbakemeldinger
som de kan bruke til å videreut-
vikle sin kompetanse? Har skolen
en praksis preget av den for-
skriftsfestede underveisvurderin-
gen? Eller handler skolens praksis
fortsatt mest om sluttvurdering
og om hvor få vurderinger lærere
DEBATT
91
Bedre Skole nr. 2
■
2014
