Kapittel ni,
Reading novels and short
stories
, skrevet av Iversen, er anvendelig
for lærerstudenter i deres arbeid med
litterær analyse. Kapittelet er lettfattelig
og byr på formålstjenlige forklaringer. Li-
keledes gir kapittel ti,
Reading and writing:
Intertwined branches
, forfattet av Blair,
en grundig innledning til skriveproses-
ser, samt et solid verktøy til akademisk
skriving for studenter.
Argumentasjonen for hvorfor de
ulike litteratursjangerne er brukbare for
engelskfaget, går som en rød tråd gjen-
nom de åtte første kapitlene. Generelt er
boken «hands-on» med utmerkete tips
til undervisning. Teoridelene i kapitlene
er av varierende omfang, fra å være om-
fattende og hensiktsmessig, til å ha liten
eller ingen teoridel. Kapittel tre og åtte
ser jeg som bokens svake punkt, da de
ikke integrerer gode didaktiske refleksjo-
ner. I kontrast til disse finner vi bokens
tyngdepunkt i kapitlene en, fire, seks og
sju. Slik jeg ser det, vil disse kapitlene
være formålstjenlige for lærerstudenter
og for lærere i skolen.
Om å tenke sjæl
i matematikken
Lisbet Karlsen
Tenk det!
Utforsking, forståelse og
samarbeid – elever som tenker sjæl
i matematikk
Cappelen Damm Akademisk
115 sider
av
roar
engh
dosent ved høgskolen
i vestfold
Matematikk er et spesielt fag. Det er
ingen andre fag som får politikere til å
åpne pengesekken i samme grad hvis
PISA eller TIMSS viser at norske elever
sakker akterut i forhold til elever i land
vi liker å sam-
menligne
oss
med. Antakelig er
det heller ikke noe
annet fag som er
så nært knyttet til
følelsene våre som
matematikk. Noen
elever elsker faget,
noen hater det, noen synes det er spen-
nende, andre er likegyldige. I ungdoms-
skolen er min erfaring at matematikk er
knyttet til en oppfatning av om vi er intel-
ligente eller ikke, og ingen liker å oppfatte
seg selv som å ha manglende intelligens.
Enkelte elevers intense motvilje mot ma-
tematikk kan slik sett sees som et forsøk
på å bevare selvbildet.
Tydeliggjør lærerens rolle
Lisbet Karlsen har skrevet en annerle-
des bok om matematikkundervisning i
grunnskolen. En bok som bør engasjere
alle som underviser i skolen, ikke bare
matematikklærere. Dette fordi Karlsens
tydeliggjør lærerens rolle som lærings-
leder innenfor alle fag i skolen, ikke bare
matematikk. Karlsen er høyskolelektor
ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold, og
har erfaring fra matematikkundervisning
både på barnetrinnet og ungdomstrinnet,
i tillegg til at hun i flere år har samarbei-
det med matematikklærere og elever på
besøkssenteret i matematikk på Høgsko-
len i Vestfold. Hennes stemme i debatten
om hva som er god matematikkundervis-
ning, bør derfor veie tungt.
Karlsen tar læreplanen i matematikk
for grunnskolen på alvor. Ved hjelp av
konkrete eksempler viser hun hvordan
matematikkundervisningen kan gjøres
utforskende, spennende, motiverende
og meningsfylt. Hun går til felts mot
de læreverkene i matematikk som først
viser elevene hvordan de skal løse en ny
type oppgave, for deretter å la elevene
løse mange oppgaver av samme slaget
i den hensikt å trene inn den oppgitte
løsningsmetoden. Karlsens elever skal
finne fram til en løsningsmetode på egen
hånd, fordi læreren stiller de spørsmåla
som får dem til å resonnere seg fram til
en egnet løsningsstrategi. Elevene skal
tenke sjæl
, som hun sier gjentatte ganger.
Elevsamarbeid
Matematikksenteret etterlyser mer elev-
samarbeid i matematikkundervisningen
og at elever samtaler mer om matema-
tiske begreper. Karlsen viser hvordan
dette kan gjøres i praksis. I hennes sju
undervisningsopplegg som hun gjennom-
går trinn for trinn, foreslår hun som oftest
at elevene skal diskutere noe sammen
som et første trinn i læreprosessen.
Over hele landet har det den siste
tida blitt svært populært å prøve ut læ-
ringspar i undervisninga, antakelig som
et resultat av arbeidet for vurdering for
læring. Karlsen viser hvordan læringspar
kan brukes til å fremme refleksjonsevnen
og til å gi læreren tilgang til elevenes tan-
ker om løsningsmetoder og forståelse av
matematiske begreper. Hun anvender seg
også av Dysthes og Hertzbergs metode
tenkeskriving
, der elevene forbereder inn-
læringen ved å skrive ned det de tenker
på når de hører et (nytt) matematisk
begrep.
Rike oppgaver
Oppgavene elevene får er stilt for å
fremme elevenes refleksjonsevne. Karl-
sen formulerer dette som å føre elevene
inn i et undersøkelseslandskap og bru-
ker begrepet
rike oppgaver
om elevenes
utfordringer, et begrep som opprinnelig
stammer fra Queensland i Australia,
men som stadig oftere blir brukt her
hjemme. Rike oppgaver kjennetegnes
av at de har mer enn ett svar (åpne),
at de har lav inngangsterskel, at elev-
ene kan samarbeide om dem, at det er
problemer som skal løses, og at det er
flere veier som fører fram til målet. For
egen regning vil jeg også føye til at rike
97
Bedre Skole nr. 2
■
2014
