kan nøye seg med for å få satt en
karakter?
•
Hvordan skapes
motivasjon
hos
elever som beskrives som ikke
motiverte? Er lærere fritatt for
ansvar hvis elevene ikke er moti-
verte?
•
Hva skjer med interessen for
elevenes egne erfaringer
i all
registreringen av fravær, i alle
sanksjonene som settes i verk?
Blir man mer opptatt av å reagere
på fraværet enn av å jobbe for å
fremme nærvær?
•
Og til slutt kanskje det mest
vesentlige spørsmålet av alle: I
hvilken grad
involveres
elever
som snart er voksne, i diskusjon
om skolelivskvalitet, nærvær og
fravær?
Flere eller nye sanksjoner er trolig
ikke veien å gå for å få gjort noe med
grunnlaget for fraværsproblematik-
ken. Man kan ikke straffe seg til
nærvær. Men det kan hende det er
noe å hente i å se kritisk på hvilke
skolefaktorer som kan bidra til fravær
og samtidig rette oppmerksomheten
mot skolefaktorer som fremmer
nærvær og deltakelse. Noe å hente er
det garantert også når det gjelder å
involvere elevene i økende grad. Inn-
blikk i deres virkelighetsoppfatning
og erfaringer med skolelivet og det
som skaper god skolelivskvalitet, er et
nødvendig kunnskapsgrunnlag både
når det gjelder å redusere frafallet og
skape nærværet.
Av Hilde Larsen Damsgaard
Dosent Høgskolen i Telemark
DEBATT
