Språklig mangfold og
læring
Vibeke Bjarnø, Mette Elisabeth
Nergård, Finn Aarsæther:
Språklig mangfold og læring.
Didaktikk for flerspråklige
klasserom.
Gyldendal Akademisk
237 sider
av
else
ryen
førsteamanuensis multiling
,
institutt
for
lingvistiske og nordiske
studier
universitetet
i oslo
I 2010 la regjerin-
gen fram utred-
ningen
Mangfold
og
mestring.
Flerspråklige barn,
unge og voksne i
utdanningssystemet
(NOU2010-7). I
utredningen er det
sterkt vektlagt at
flerspråklighet og kulturelt mangfold er
en ressurs, og det gis en rekke anbefa-
linger for at utdanningssystemet skal
kunne ivareta mangfoldet på en bedre
måte enn tidligere. Sissel Østberg var
leder av utvalget som avga innstillin-
gen. Hun er også gjesteforfatter i boka
Språklig mangfold og læring. Didaktikk for
flerspråklige klasserom
, og i artikkelen
«Interkulturell kompetanse» bringer hun
inn flere av perspektivene fra NOU2010-7.
Å være en god lærer, sier Østberg, er å
kunne håndtere et flerkulturelt mangfold
og bidra til å skape fellesskap. Lærere må
derfor ha mer enn generell pedagogisk
kompetanse. De må også ha noe mer
enn en flerkulturell kompetanse som be-
grenses til kunnskaper om «de andre».
For å kunne utøve sin virksomhet i fler-
kulturelle klasserom, er det nødvendig å
ha det hun omtaler som «interkulturell
kompetanse», en kompetanse som fører
til at lærere vektlegger samhandling
mellom individer og som bidrar til godt
læringsutbytte for alle elever. Med dette
fokuset og en interessant drøfting av kul-
turbegrepet gir Østberg en god opptakt til
ei bok der forfatterne ønsker å fokusere
på det språklige og kulturelle mangfoldet i
dagens skole og bevisstgjøre lærere slik at
de verdsetter og tar i bruk de ressursene
unger kommer med til skolen.
Ei innholdsrik bok
Bokas hovedforfattere, Vibeke Bjarnø,
Mette Elisabeth Nergård og Finn
Aarsæther, har alle lang erfaring som
lærerutdannere, og alle har gjennomført
forskningsprosjekter i flerkulturelle klas-
serom. Kapitlene deres omfatter temaer
som arbeid med grammatikk og litteratur
(Nergård), bruk av digitale verktøy og In-
ternett som portåpner til skriving (Bjarnø)
og elevaktivt arbeid med læreboktekster
(Aarsæther). Aarsæther har også skrevet
kapittelet «Flerspråklighet i forskning,
lovverk og læreplaner». Kapittelet gir
en gjennomgang av læreplaner fra 1974
og fram til i dag, og demonstrerer blant
annet at skolepolitiske beslutninger ofte
ikke er i samsvar med forskningsbasert
kunnskap. Flerspråklighetsforskning viser
gjennomgående at det gir fordeler for
læring både av et andrespråk og av fag å
bygge på og styrke elevenes førstespråk.
Dagens læreplaner og lovverk derimot gir
rammer for det som Aarsæther omtaler
som kompensatorisk undervisning, det vil
si en undervisning der elevens morsmål
ikke har en egenverdi i skolen, men kan
brukes i en overgangsfase dersom en elev
har svake norskferdigheter. Likevel, sier
han – med referanse til NOU2010-7 – fin-
nes det et handlingsrom som kan utnyttes
bedre, men det forutsetter at lærere har
kompetanse og at de ser flerspråkligheten
blant elevene som en ressurs.
Dialogiske arbeidsformer i
flerspråklige klasserom
Boka inneholder mange gode ideer til un-
dervisningsopplegg der elevene oppmun-
tres til aktivitet og til å ta utgangspunkt
i egne erfaringer. Det gjelder både for
arbeid med språkstruktur, for produksjon
av tekster, for lesing av fagtekster og ikke
minst for arbeid med skjønnlitteratur.
Skjønnlitteratur gir unike muligheter til
å aktivisere den enkelte elevs forestil-
lingsverden, sier Nergård i artikkelen «Ei
jente fra Damaskus, en maurisk prins og
en skolegutt fra Norge». Som tittelen
indikerer, henter artikkelen eksempler
på skjønnlitterære tekster fra ulike deler
av verden. Nergård skriver engasjert om
disse tekstene, og hun gir dermed lese-
ren ideer, ikke nødvendigvis til bruk av de
samme tekstene, men til hvordan de selv
kan finne og bruke stoff som kan inspirere
elevene til samtaler om litteratur og om
temaer som kan ha betydning for dem.
Artikkelen har også gode referanser til
faglitteratur som omhandler lesing og
forståelse av skjønnlitteratur, og forfat-
teren tematiserer det hun omtaler som
skjult literacy, det vil si den erfaringen
den enkelte elev har med seg hjemmefra
i form av fortellinger og tekstkunnskap
på morsmålet.
Fokus på samhandling finner en
også i Aarsæthers artikkel «Elevaktive
arbeidsformer for andrespråkseleven».
Med referanse til et større forsknings-
prosjekt i dansk folkeskole demonstrerer
artikkelforfatteren hvordan lærere ved å
arbeide med fagord og relasjoner mellom
ord og uttrykk kan hjelpe elever til å for-
stå tematiske mønstre i læreboktekster.
Han viser også til et prosjekt der det ble
arbeidet med læring av vanskelige ord.
Arbeidsformen i prosjektet var lærer-
styrt plenumssamtale. Presentasjonen
av dette prosjektet knyttes an til en
forskningsbasert drøfting av om elevak-
tivitet gjennom muntlig samhandling kan
øke elevenes forståelse for språk og fag.
BOKOMTALER
93
Bedre Skole nr. 2
■
2014
