BOKOMTALER
oppgaver helst skal bidra til å utvikle
flere av læreplanens kompetansemål
samtidig. I Karlsens tilfelle arbeider hele
klassen innledningsvis med de samme
problemløsningsoppgavene, men vi kan
også tenke oss stasjonsundervisning
med ulike rike oppgaver på hver stasjon.
Vi som har fulgt lærere i deres praksis
i klasserommet over mange år, ser at til-
passet opplæring er et prinsipp som det
er svært vanskelig å gjennomføre. Gjen-
nom arbeidet med rike oppgaver i mate-
matikk har Karlsen funnet en enkel, men
genial måte å nærme seg en løsning på
denne utfordringen. Noen elever forstår
oppgavene bedre, arbeider mer effektivt
og kommer med brukbare løsningsfor-
slag raskere enn andre. Rike oppgaver
kan stadig utvides med mer avanserte
tilleggsspørsmål. På den måten vil også
de beste matematikkhjernene hele tida
få nye utfordringer. Ved å følge Karlsens
metoder kan det bli slutt på inndeling av
klasser i nivådelte røde, gule og grønne
grupper, grupper som har høy korrela-
sjon med sosioøkonomisk bakgrunn, og
som av og til kommer farlig nær et brudd
på opplæringslovens forbud mot varige
grupperinger.
Undervisningsmetodikken i Karlsens
bok er en prosess som ser omtrent slik
ut: Elevene får et par minutter til å tenke
gjennom et begrep eller et spørsmål.
Deretter viser de det de har skrevet til
en læringspartner eller diskuterer sva-
rene sine med vedkommende. Som siste
ledd i oppstartsfasen samles elevene om
et tankekart på tavla eller på et Smart-
Board. Så arbeider elevene i små grupper
med en oppgave der de skal forsøke å
finne fram til en egnet løsningsstrategi.
Læreren lytter til elevenes samtaler,
veileder ved behov og stiller spørsmål
for å hjelpe elevene videre. Etter hvert
som elevene finner en løsning, får de
tilleggsoppgaver som utvider den opp-
gaven de har arbeidet med. Elevene
viser så løsningene sine for hverandre,
for eksempel på tavla. Til slutt lager de
et nytt tankekart som er en utvidelse av
det første, der de nå skal reflektere rundt
det de har lært og hvordan de lærte det.
Denne prosessen kan gå over to eller tre
skoletimer.
Karlsen viser oss altså en matema-
tikkundervisning der det muntlige har
stor plass. Når elevene snakker sammen
om sin forståelse av matematikkbegre-
per og problemløsende matematikk-
oppgaver, viser de læreren sine måter
å tenke på, sine løsningsstrategier og
sin forståelse og manglende forståelse.
Dette ligger svært nær det John Hattie
kaller synlig læring, og det gir læreren et
godt grunnlag for faglig veiledning eller
framovermeldinger, samtidig som det gir
et grunnlag for tilpasset opplæring.
En metodikk som kan brukes på alle
trinn
På forsiden er Karlsens bok merket «ung-
domstrinnet», men jeg finner bare ett
sted i boka der Karlsen spesifikt refere-
rer til ungdomstrinnet. De fem første av
hennes sju undervisningsopplegg mener
jeg er godt egnet for barnetrinnet også.
Uansett er metodikken i undervisnings-
oppleggene hennes vel så interessant
som innholdet, og denne metodikken
er like godt egnet for barnetrinnet som
for ungdomstrinnet og for videregående
skole.
I det siste har jeg merket en økende
interesse blant barnetrinnslærere for
matematikkundervisning uten lærebøker,
og fått spørsmål om hvordan de skal gå
til verks for å fri seg fra læreboka. Hittil
har jeg bare kunnet svare at jeg har tillit
til at lærere finner sine personlig tilpas-
sede metoder ved å lage rike oppgaver
på bakgrunn av kompetansemåla i lære-
planen. Nå vil jeg i tillegg kunne henvise
til Karlsens bok. Den er, uten at Karlsen
berører det temaet, en ypperlig innføring
i matematikkundervisning uavhengig av
lærebok.
Jeg håper Karlsen skriver flere bøker,
gjerne målrettet for barnetrinnet, og jeg
håper at metodikken hennes får gjen-
nomslag i lærebøker. I sin neste bok
håper jeg også at Karlsen utvikler sine
rike oppgaver med utgangspunkt i kom-
petansemåla i læreplanen. I foreliggende
bok kan det virke som om matematikk-
oppgavene kommer først, og at hun
deretter finner egnete kompetansemål
som forsvarer oppgavenes relevans.
Så håper jeg også at Karlsen vil finne
flere metoder til å avslutte timer med,
enten de markerer slutten på et under-
visningsopplegg eller ikke. Utgangskort
og læringslogg kan til tider være mer
effektive metoder til å få oversikt over
elevenes forståelse på. Læringspart-
nere kan også brukes som avslutning på
undervisningsopplegg, enten som et til-
legg eller som et alternativ til tankekart.
Fordelene med slike metoder er at det
garanterer høy elevdeltakelse.
98
Bedre Skole nr. 2
■
2014
