BOKOMTALER
Litteraturdidaktikk
i engelsk
Anna Birketveit og Gweno
Williams (red.)
Literature for the English
classroom
Theory into practice
Fagbokforlaget
263 sider
av hilde
tørnby
høgskolelektor
i
engelsk
,
institutt
for
lærerutdanning og
internasjonale
studier
I juli 2013 utga
fagbokforlaget
boken
Literature
for the English
classroom. The-
ory into practice.
Boken består av
en samling arti-
kler som dekker
et vidt spekter av arbeid med litteratur i
engelsk. Den er skrevet på engelsk, men
tiltenkt en norsk kontekst. Anna Birke-
tveit, førstelektor ved Høgskolen i Bergen
og Gweno Williams, professor ved York
St. John University, er redaktører.
Innledningsvis skriver Birketveit og
Williams at målet med boken er å inspi-
rere lærere og lærerstudenter til kreativ
bruk av autentiske tekster i engelskfaget.
Først og fremst for å tilføre nye ideer
når det gjelder valg av litteratur som
kan «engage the reader, tell stories and
offer psychologocal insights» (s. 7). I til-
legg ønsker de å bidra med nye, kreative
metodiske tilnærminger.
Kobler teori til praktisk lærerarbeid
Boken er inndelt i to deler i henholds-
vis åtte og to kapitler. Den første delen
omhandler didaktisk bruk av autentisk
litteratur i engelsk, mens del to retter
seg mot lærerstudenters akademiske
ferdigheter. Gjennomgående for boken
er at den etterstreber å knytte sammen
teorien og det praktiske lærerarbeidet.
I bokens første kapittel,
Picturebooks,
argumenterer Birketveit for å bruke bil-
debøker i engelskundervisningen. Hun
gir mange fornuftige argumenter for å
bruke bildebøker. Videre gir hun en god
første innføring i bildebokteori. Viktige
begrep som paratekst og ikontekst er
grundig forklart. Mot slutten av kapit-
telet introduseres og analyseres et bredt
utvalg bildeboktitler som kan passe
i engelskundervisningen. Dette er et
fremragende kapittel med tanke på at
det gir en kort, men utførlig innføring i
bildebokteori, samtidig som det er helt
konkret i utvalg av tekster og mulige
læringsaktiviteter tilknyttet disse.
I
Children’s poetry
begynner Husabø
med å definere hva et dikt er, deretter
diskuteres diktets plass i læreplanen. I
fortsettelsen gir hun en kort innføring
i grunnleggende elementer ved genren
dikt – først og fremst myntet på studen-
ter. Undervisingsideene som presenteres
mot slutten av kapittelet, tilfører ikke
feltet originale ideer – dette er gammelt
nytt. Likevel er kapittelet anvendelig for
en uerfaren lærer eller student.
Lettlestbøker er tema i kapittelet
Gra-
ded readers and the joys of extensive read-
ing
, skrevet av Vicary. Kapittelet går først
og fremst ut på å argumentere for at det
er lurt å bruke lettlestbøker i engelskun-
dervisningen. Da han selv er forfatter av
mer enn 20 slike, får man en følelse av
at diskusjonen er noe unyansert.
Aller først i
Fairy tales
setter Birketveit
eventyret inn i en historisk kontekst, før
hun gir en kort redegjørelse for sjange-
ren. Avsnittet der hun diskuterer eventyr
i lys av Jung, gir ny kunnskap for mange
lærere og studenter. Undervisnings-
oppleggene som presenteres, er meget
veloverveide.
Fairy tales
gir en lettfattelig
innføring i eventyr og deres didaktiske
potensial. Hvis kapittelet skal brukes
som pensum for lærerstudenter, kunne
man ønsket seg en enda mer inngående
utgreiing om eventyr som teoretiske
forskningsfelt.
Williams gir en veldig kort innled-
ning om drama i
Creative approaches to
drama in the classroom
, men bringer ikke
inn dramateori som sådan. Til tross for
dette argumenterer hun innsiktsfullt for
hvorfor drama er en viktig komponent
i engelskfaget. Et casestudie med «The
Owl and the Pussy-cat» er inkludert i
sin helhet, og ideer herfra kan fint gjen-
nomføres. Andre ideer til drama er også
innbefattet.
Tegneserieroman er sjangeren som
diskuteres i
Graphic novels in the EFL
learning
. Rimmereide viser til Krashens
forskning som finner at å lese tegne-
serieromaner motiverer til å lese mer.
Multimodalitet og visuelle leseferdighe-
ter nevnes, men gis ikke en inngående
beskrivelse. Analyseverktøyet som er
inkludert, er veldig nyttig. Nyttig er også
hennes introduksjon av konkrete titler på
tegneserieromaner som er velegnet for
norske klasserom. Noen tanker om hvor-
dan man kan jobbe med slike romaner,
finnes også.
Hensikten med
Novels for teenage
readers
er, ifølge Williams, å foreslå
velegnede romaner som inspirerer og
engasjerer ungdom i engelsk. Kriterier
for valg av bøker så vel som konkrete
forslag til tekster er inkludert. Til slutt
presenteres didaktiske ideer i arbeid med
litterære tekster i klasserommet.
Gordon diskuterer filmatisering av
romaner og vier mesteparten av
The
interface between literature and film
til å
gå i dybden av tre tekster:
Dracula, The
Kite Runner og Billy Eliot
. Kapittelet er i
og for seg interessant, men nye didak-
tiske tilnærminger er fraværende. Man
kan også stille spørsmål om man i norsk
skole (særlig ungdomsskolen) har tid til
både å lese en roman og se dens filma-
tisering.
96
Bedre Skole nr. 2
■
2014
