på. Opplæringsloven innledes med at skolen skal
«opne dører mot verda og framtida og gi elevane
og lærlingane historisk og kulturell innsikt og
forankring» – både gi vinger og røtter.
Mens L97 koblet det estetiske og skapende til
alle fag, er estetikk tatt ut som generelt begrep i
LK06 og knyttes der til bestemte fag. Og i nyere
styringsdokument kan det skapende synes å ha fått
en mer instrumentell betydning. Når det kreative
og skapende er tatt med i St.meld. 22 (2010-2011):
Motivasjon – Mestring – Muligheter, som handler
om ungdomstrinnet, er det helst i lys av behov i
fremtidig arbeidsliv, og dermed som middel for
noe, her eksemplifisert gjennom følgende sitat:
«Evnen til å tenke nytt, vise kreativitet og være
innovativ vil være av avgjørende betydning for at
Norge får den kompetente og fleksible arbeids-
styrken som er nødvendig i framtiden» (s. 42-43).
Fokuset synes flyttet fra å møte livets oppgaver
til å bli en nyttig brikke i landets økonomiske
utvikling.
Alternativet
De estetiske erfaringene der følelser spiller en sen-
tral rolle (Austring, & Sørensen, 2006) kan forstås
som en motvekt til en mer kognitiv forståelse av
danning som ifølge Klafki (2001) dominerer i dag.
Skal utdanningen utruste for livet, må en se men-
nesket som helhetlig, med både hode, hjerte og
hånd.
Estetikk av gresk
aistheticos
, er den kunnska-
pen som kommer gjennom sansene, og berører
hvordan vi erfarer oss selv og verden. Erfaringer
som taler til følelsene og der intuisjon og fortolk-
ning er viktige element, kan kalles
estetiske
. Det
motsatte begrepet,
an-aisthetikos
, kjenner vi fra
anestesi som har med å være bevisstløs å gjøre.
Det estetiske handler om å være våken og få med
seg det som skjer rundt en fullt og helt. Det hand-
ler om å bli vekket, om å møte noe sommøter en
(Bollnow, 1980). Slike betydningsfulle møter kan
legges til rette for, men ikke planlegges. Bollnow
kaller derfor oppdragelse et vågestykke. Vi har
ingen garanti for å lykkes. Dette er en helt annen
måte å tenke på enn å programfeste hvilket utbytte
den enkelte skal ha av opplæringen.
De ulike læringsmåtene
Austring og Sørensen (2006) definerer estetikk
på følgende måte: «Æstetik er en sanselig sym-
bolsk form, der rummer en fortolkning af os selv
og verden, og som kan kommunikere fra, til og
om følelser» (s. 68). Vanlige symbolske former er
musikk, teater, bilder, dans, tale, og skrift. Jeg vil
også inkludere den engasjerte, begeistrede lærer,
han eller hun som smitter med sin gode formid-
lingsevne, som begeistrer og som viser fram for
elevene sine egne følelser for et fag og dermed
også ofte lykkes i å treffe elevenes engasjement.
Symbolske former kommuniserer kompleksitet
og bærer med seg en
merbetydning
som kan bidra
til en utdypet forståelse. De ulike representasjons-
formene uttrykker ulike typer kunnskap (Eisner
2004). Gjennom estetiske virkemiddel uttrykker
mennesker ikke bare faktaforhold, men hvordan
noe
føles
eller
oppleves
og inviterer til en følel-
sesmessig respons. Dersom denne dimensjonen
marginaliseres i skolen, reduseres en helhetlig
tenkning om danning og oppdragelse.
Austring og Sørensen (2006) deler inn i tre
ulike læringsmåter, den empiriske, den estetiske
og den diskursive.
Den empiriske læringsmåten
er
knyttet til det direkte sansende møtet med verden.
Vi smaker, lukter, ser, hører og føler. Kunnskapen
vi tilegner oss er kroppslig forankret og rommer
sanselige, følelsesmessige og refleksive erfaringer.
Den estetiske læringsmåten
har å gjøre med
hvordan livet oppleves, føles og erkjennes og
streber etter en forståelse av å være menneske i
verden. Læringsmåten bygger på den empiriske,
og er karakterisert av en fortolkningsprosess der vi
bruker en estetisk symbolsk form for å bearbeide
og kommunisere vår opplevelse av verden – både
ved egne skapende aktiviteter og gjennom opp-
levelsen av andres uttrykk. Kroppslig forankrede
inntrykk blir omformet til kroppslige uttrykk
Bedre Skole nr. 2
■
2014
21
