■
■
av marit ulvik
Dagens skole tenderer mot å legge vekt på det målbare, samtidig som man ned-
prioriterer følelser og sosiale relasjoner. Her rettes søkelyset mot undervisningens
estetiske dimensjon: å erkjenne gjennom sansemessig opplevelse der følelsene
spiller en sentral rolle. Det estetiske rommer en helhetsforståelse av det å være
menneske og kan være et alternativ til en mer ferdighetsorientert pedagogikk.
I en tid der markedstenkningens begreper og logikk
synes å styre utdanningssektoren (Bergem, 2009;
Hargreaves, &Goodson, 2006), vil jeg hevde at det
er behov for alternative måter å forstå utdanning
på. Dette ikke minst fordi vi står foran en usikker
framtid uten oversikt over hvilke kompetanser som
vil trenges. Mest sannsynlig vil det være behov for
mennesker som tar ansvar og yter til fordel for
fellesskapet og ikke bare er opptatt av sin egen
framgang. I møte med klimaproblem, fattigdom,
sult og krig og utfordringer knyttet til å ta vare
på menneskene rundt oss, er det ikke nok at vi
er flinke, hvis vi ikke også er kloke. Ut fra dagens
situasjon i vårt land og ute i verden, kan vi spørre
hva barn og unge trenger for å klare seg i livet og
hvordan utdanningssystemet kan bidra til det.
I møte med de felles utfordringene kan det
virke lite saksvarende å fokusere ensidig på målbar
kunnskap og på å bli best. Hva som menes med
best kan diskuteres, men i den utdanningspolitiske
retorikken synes det å være knyttet til tester, enten
på nasjonalt nivå eller til internasjonale tester som
PISA (Programme for International Student As-
sessment), utviklet av organisasjonen for økono-
misk utvikling, OECD. Det betyr at hva som er
godt, relateres til det målbare.
Opp gjennom historien er det mange eksem-
pler på at det ikke er en nødvendig sammenheng
mellom å være flink og å være klok. De mest gru-
somme handlinger har vært utført av «flinke»
Undervisningens estetiske dimensjon
Om å våge å ta i bruk det uforutsigbare
Foto: © p(AS)ob
Bedre Skole nr. 2
■
2014
19
