![Show Menu](styles/mobile-menu.png)
![Page Background](./../common/page-substrates/page0078.jpg)
F
ru Sødring trak sig nu ganske tilbage til Privatlivet
og beskæftigede sig kun sjældent med Teatret; men
der kunde alligevel være Tider, hvor hendes Evne endnu
fødte Lysten i hende, og hvor hun kunde ønske atter at
udføre en Rolle.
En Dag i Maj Maaned
1886
besøgte jeg hende, og
hun sagde da: »Aandelig talt er jeg ganske som tidligere,
ja, jeg kunde endnu have Lyst til at spille Komedie —
nej, ikke
det
, for jeg hader den Betegnelse — men jeg
mener: fremstille Menneskelivet paa Scenen. Somme
tider, naar jeg om Aftenen lægger mig i min Seng, falder
der mig en af mine gamle Replikker ind, og jeg synes
da, at jeg før har sagt den galt; jeg kunde ønske at faa
Lov til at sige den om, for nu skulde den blive sandere
end nogensinde. Véd De en Rolle, jeg havde Lyst til
at spille? Det var Byfogedens Kone i Hostrups nye Stykke
»Karens Garde«. Jeg er
saa
glad over, at Hostrup har
skrevet det Stykke, at jeg gjærne vilde sende ham et Par
Ord med min Tak; men saa tænkte jeg: Aa — maaske
vilde det slet ikke blive godt optaget. Jeg kender nemlig
ikke Hostrup personlig, men han har engang gjennem
Mantzius takket mig for Madam Mortensen. Naar jeg