676
A rn o ld H e n d in g
hende betydeligt bedre end Tolnæs, der iøvrigt aaret der-
paa sluttede sin løbebane som fiilmshejk i Kambans „Det
sovende hu s“, der gav ham anledning til at yde sit bedste.
Med cirkusfilm en over alle, „Klovnen“, er stort set
dansk stum film stid kulm ineret og sluttet paa een gang.
Festb lussene over Valby slukkes med denne
s t o r y
med
dens sol- og skyggetonende meter, der belystes af to ge
niale kunstnere, Gosta Ekman og Maurice de Feraudy’s
ydelser. Her hos dem saa man, hvor veltalende den stum
me kunst kunde være!
Filmen blev skabt i en sidste kunstnerisk rus. Alt var
sat ind af tekniske og økonom iske kræfter paa et stort
resultat, og efter premieren skrev den sam lede presse
sejren ind. Det hed: Med denne verdensfilm har Kino-
Palæet faaet en sukces til langt ind i det nye aar.
En begejstret tilskuer skrev til instruktøren saa mange
smigrende ord, at de maatte tynge selv den mest forhær
dede i knæ. Han sluttede: og til sidst var der dette bifald,
saa man var oppe i temperaturer, hvor diamanter og irri-
dium smelter! —
Sandberg drog til udlandet og kom vel ikke helt til
at spille 1. violin som herhjemme — og Jens Locher tog
ledelsen over Valby i sin haand det ene aar, før Amerika
meldte tonefilm ens entré, der kuldkastede alle danske
erobrerdrømme. Det hjalp ikke, at Jens Locher lod
Gissemand spille den sørgmuntre barber, eller at Georg
Jacoby iscenesatte „Jokeren“, med danske, tyske, fran
ske og engelske kunstnere. Lysene brændte alligevel ned
i Ole Olsens engang saa mægtige manege.
*
Det var de to danske ingeniører Axel Petersen og Ar
nold Poulsen, der var de første i verden, som demonstre
rede det, vi i dag forstaar ved talende film . Der havde
været gjort ihærdige forsøg af mange her og rundt om




