Første Steg nr. 2-2015

75 / 76

MED STYRERBLIKK
GROHØGHAUG
er styrer for
Tåsen skoles barnehage i Oslo (privat foto).
Lek og læring, nok en gang!
Debatten om lek og læring har lett for å bli unyansert.
Det viser blant annet diskusjonene om femårsklubben.
Debatten bør fortsette, men helst med støtte i forskning.
Vi presenteres stadig for ulik forskning
omkring lek og læring i barnehagen.
Nylig kunne man lese på
at omfattende internasjonal forskning
viser at målrettet læring i barnehagen
virker mot sin hensikt og kan være
direkte skadelig for barns språk- og
tallforståelse. Dion Sommer, professor
i utviklingspsykologi ved Universitetet
i Aarhus, har gått gjennom 400 forsk-
ningsprosjekter – og kan slå fast at veien
til barns læring går gjennom lek. Men
hvorfor kan ikke også målrettet læring
gå gjennom lek? Eller ermålrettet læring
galt uansett?
Sombarnehagelærer erman opplært
til å konsentrere seg ommål i det peda-
gogiske arbeidet, både når det gjelder
enkeltbarn og barnegruppa. Altså, man
skal arbeidemålrettet og være opptatt av
læring gjennom lek, men ikke avmålret-
tet læring! Eller gjelder dette bare barnas
språk- og tallforståelse? Men hvorfor
skal man ikke kunne arbeide målret-
tet også på dette området, ved bruk av
lek som metode – og uten å skape pre-
stasjonsangst? Vi opplever jo at barn
er tidlig opptatt av både telling, tall og
bokstaver. Er det ikke vår oppgave åmøte
deres nysgjerrighet og lærelyst også her?
Jeg tror at alle som arbeider i barne-
hage er enige omat leken er den viktigste
aktiviteten, også for læring. Og når barna
blir spurt omhva som er det beste ved å
gå i barnehagen, er min erfaring at alle
svarer å leke. Dersomnoen ikkemestrer
leken, blir derfor pedagogens viktigste
rolle å hjelpe, støtte og veilede barna slik
at alle får den viktige lekekompetansen.
Lekens betydning er det altså stor
enighet om, men dersom man samler
de eldste barna for å ha femårsklubb
én gang i uken, der de blant annet blir
kjent med mengder, tall, rim, regler og
bokstaver, så blir det galt. Da er man
plutselig ikke opptatt av leken lenger,
eller det at læring skjer gjennom lek.
Man er tvert imot opptatt av en type
læring som skaper prestasjonsangst og
er direkte skadelig.
Og det er her jegmener debatten ofte
blir unyansert. Selv omman setter av ca.
45 minutter til nevnte aktivitet i løpet
av en uke, som mange barnehager gjør,
betyr jo ikke det at man ikke vektlegger
leken og de muligheter for læring som
ligger der. Min erfaring er dessuten at
barna alltid har lyst å delta i femårs-
klubb. De spør til og med om de kan ha
femårsklubb oftere, om hvor lenge det
er til neste gang, og sist, men ikkeminst,
om de kan få lekser …. Og det får faktisk
de som ønsker det i vår barnehage, selv
om dette av mange sikkert blir sett på
som helt feil!
Siden leken er den viktigste aktivi-
teten for barna, legger vi stor vekt på å
benytte lek som metode også i femårs-
klubben. Vi kan da se denne type aktivi-
tet som lekende læring og ikke undervis-
ning, noe som er en viktig forskjell.
I forrige utgave av Første steg har jeg
en artikkel der jeg viser til forskning
på bruk av språklek i den begynnende
lese- og skriveopplæringen. Språklek har
blant annet vist seg å kunne være med
å forebygge lese- og skrivevansker. På
bakgrunn av ulik type forskning er det
all grunn til å fortsette debatten omkring
lek og læring i barnehagen.
«…hvorfor kan ikke
også målrettet læring
gå gjennom lek?»
Foto: Oksana Kuzmina første steg nr 2|2015 | 75