51 |
UTDANNING
nr. 17/17. oktober 2014
En av Udir sine hovedoppgaver er å ha tilsyn med
skoleeier. Vi finner Udir involvert i mange innspill,
som for eksempel til læreplaner, rammeverk, lese-
opplæring med fler, altså nye tiltak. Men vi har pro-
blemer med å finne oppfølginger hos Udir i form av
evalueringsrapporter for tilsynet med at Lærings-
plakaten følges oppmht. læringsstrategier
vi
, ut over
spørsmål i Elevundersøkelsen (Udir) siste år. Deri-
mot har vi funnet én – 1 – kommune, Skien, som
fra før loven kom, har gjort en stor innsats på dette
feltet. Tiltaket ble evaluert i 2007
vii
. Arbeidet synes
godt fulgt opp, lærerne er rimelig fornøyde. Det er
likevel usikkert hva de har oppnåddmed hensyn til
læringsresultater, og vi har ikke fulgt opp hva situa-
sjonen er i denne kommunen i dag. Evalueringsrap-
porten antydet at man har lyktes best med dette på
barnetrinnet, naturlig nok. På høyere trinn blir det
ikke tid, ironisk nok. Av mange grunner er det nå,
etter snart 10 år, av interesse med ei grundig evalu-
ering av tiltak utformet i Læringsplakaten.
Timss-funn har vist at få norske elever ligger på
høyeste kompetansenivå i realfag, mens mange lig-
ger svært lavt sammenlignet med fordeling i andre
land. Dessuten viser norske elever, særlig jenter,
liten interesse for realfag. Også her er det gjort til-
tak av ulike slag, ikke minst gjennom nasjonale
sentre. Nasjonale prøver i blant annet regning er
ett tiltak. Disse fikk en heller dårlig start av flere
grunner. Fra 2006 er nasjonale prøver i regning
(for 5., 8. og 9. trinn) knyttet til grunnleggende
ferdigheter i flere fag. Udir har gjennom flere år
gjennomført evaluering av disse prøvene. Vi trek-
ker spesielt fram rapporten i sluttnote
vii
, både som
meget leseverdig, og fordi flere av forskerne har
bakgrunn fra PISA. Ut fra hva som blir publisert av
prøveresultater, ser ikke forskerne bak rapporten
stor verdi i disse prøvene for skolene. Heller ikke
lærerne finner at prøvene bidrar med ny kunn-
skap. Det blir heller ikke nevnt at disse prøvene er
oppfølging av P/T-forskning.
Kritikken ommanglende oppfølging kan muli-
gens også gjelde den store realfagssatsingen fra
begynnelsen av 2000-tallet, som delvis var inspi-
rert av P & T.
Trenger vi både PISA og Timss?
Til hva og hvor ofte?
I denne kronikken har vi pekt på noen trekk ved
P & T som vi mener det er nødvendig å vie større
oppmerksomhet. For det første er det en del
forskningsmessige svakheter som det er viktig å
være klar over, ikke minst dersomman ønsker å
videreføre forskningsresultat til praktisk hand-
ling. Vi er, generelt sett, overrasket over at P &
T-forskernes studier av læringsatferd har fått så
lite kritikk. Det gjelder både forskningsmetodiske
spørsmål, begrepsbruk og måten usikre resulta-
ter er presentert i media. Selv om forskningen er
høyst relevant, ser vi liten hensikten med fortsatt
ressursbruk på dette slik forskning på lærings-
atferd har vært utført til nå. Timss-studien som
gjennomføres i 2015 koster over 20 millioner kro-
ner over en fem-årsperiode.
For det andre mener vi det er nødvendig å finne
ut langt mer om i hvilken grad og i hvilket omfang
P & T-forskningen er fulgt opp og har fått gjen-
nomslag i norsk skole. Dersom «tung», interna-
sjonal skoleforskning som den om PISA og Timss
ikke finner veien til skolen, hvilken forskning
skulle da klare det? Dessuten: I hvilken grad er
forståelse og bruk av P & T-forskningen i norsk
skole i tråd med opprinnelige forskningsresul-
tater?
Udir har sine nasjonale sentre for matema-
tikk og naturfag til disposisjon. Men de har bare
formidling av forskningsfunn i sine mandater,
ikke egen forskning eller oppfølging av annen
forskning. Disse sentrene kan være riktig sted å
legge et oppfølgingsansvar for interessant fors-
kning av høy kvalitet på realfagsundervisning. Da
må mandatene endres. Etisk sett bør de da ikke
drive forskning selv.
For det tredje er vi i tvil om hensiktsmessig-
heten av å videreføre både P & T i årene fram-
over. Når vi uformelt spør sentrale personer i
norsk utdanningsbyråkrati om betydningen av
P & T, sier man at lite ville vært annerledes om
disse internasjonale undersøkelsene ikke fantes.
Allikevel ønsker de å videreføre dem. Om man
ønsker å fortsette kun med testing av fagkompe-
tanse, er Timss alternativet som vil skape minst
støy, uten å si at man skal fortsette i det nåvæ-
rende sporet. Med små endringer av testoppgaver
vil Timss-testen også kunne ivareta det PISA-for-
skerne søker. Men det holder med én slik studie
hvert 7. år. Det vil skape mindre stress i skolen.
Slik det nå er, kommer nye P/T-studier fem – 5 –
ganger fram til 2021! Om nye undersøkelser skulle
vise endringer i elevenes faglige prestasjoner, vet
vi likevel ikke hvorfor, noe som svekker verdien
av disse studiene?
Noter:
i
Se f.eks. Jarning, H. (2010): Resultater som teller –
Kunnskapskontroll og resultater i skolens århundre. I
Elstad & Sivesind (2010): PISA – sannheten om skolen
ii
/
Ovrige-forfattere/Tre-rad-til-norsk-skole-OECD-rapport/
iii
Nr 1 i Utdanning 09/2014, 2 og 3 i Bedre Skole
(utdanningsforbundet.no/Fagtidsskrift/--Bedre-Skole/
Arkiv/20131/). Totalt fire forfattere involvert.
iv
IEA
/
v
Paneldebatt på NFSUN juni 2014. NFSUN star for
Nordic Research Symposium on Science Education, en
nordisk organisasjon for forskere i naturfagdidaktikk.
vi
Evaluering av satsingen på læringsmiljø er relevant her:
udir.no/Tilstand/Forskning/Rapporter/Ovrige-forfattere/
Evaluering-av-satsing-pa-bedre-laringsmiljo/
vii
Nettadr. til rapport fra Telemarksforskning
viii
udir.no/Upload/Nasjonale%20pr%C3%B8ver/5/
nasjonale_prover_pa_ny_prove_rapport_ILS.
pdf?epslanguage=no
Kronikk
Hvis du emner på en kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør Knut Hovland
.
Utgangspunktet er at temaet må være interessant og relevant, og språket godt og forståelig, for en
bredt sammensatt lesergruppe. Stoff som bygger på forskning, må være popularisert. Det betyr blant
annet at forskningsresultatet er det sentrale i teksten, og at det som handler ommetode, har en svært
beskjeden plass. Lengden kan være mellom 12.500 og 17.000 tegn inklusive mellomrom. Litteraturliste
og henvisninger må være inkludert i antallet tegn. Eventuelle illustrasjoner må ikke sendes limt inn i
wordfilen, men separat som jpg- eller pdf-filer.
