Rett
på sak
Skivebom av
kunnskapsministeren
«Rett på sak» skal være nett-
opp det, rett på sak. Jeg har
fått lov til å være både krass
og tydelig, men sleit litt med å
finne et tema somengasjerte
meg. Heldigvis fikk jeg uventet
hjelp fra statsråd Torbjørn Røe
Isaksen.
Regjeringen innfører
fra 2016 karakter-
krav 4 i matematikk for å komme inn på
grunnskole- og lektorutdanningene. Dette
er et forslag så kunnskapsløst og dårlig at
jeg først ble stum. Jeg får meg altså ikke til
å begripe hvordan regjeringen kan mene at
karakterkrav i enkeltfaget matematikk skal
heve verken kvalitet, status eller rekrutte-
ring til læreryrket. Særlig spesielt blir det når
matematikk ikke lenger er et obligatorisk
fag i de fleste lærerutdanningene. Det blir
litt som å kreve 5 i gym for å komme inn på
økonomi på NHH.
Jeg begynner med
kvalitet. Kvalitet er noe
som må utvikles og skapes – i dette tilfel-
let – ved utdanningsinstitusjonene. Institu-
sjonene må få mulighet til å stille høye krav
til lærerstudentene, og kunne veilede ut de
som ikke er personlig egnet eller stryke de
som ikke er faglig dyktige nok til å bli lærere.
Her må vi få en endring i finansierings-
modellen innen høyere utdanning. I dag
belønnes institusjonene for høy student-
gjennomstrømning, mens de straffes økono-
misk for å stryke eller veilede studenter ut.
Karakteren 4 i matematikk fra videregående
vil ikke endre dette.
Status, eller
prestisje
,
som kunnskapsminis-
teren snakker om, er noe som opparbeides
over tid, og somman må jobbe for å bevare.
Jeg vil informere kunnskapsministeren om
at hvis det er status han ønsker for lærerne
og skolen, så kan han begynne meg seg selv
og hans politikerkollegaer på både stats- og
kommunenivå: Det siste året har lærerne
blitt dratt gjennom søla i nasjonale medier
og blitt brukt som en brikke i det politiske
spillet om flest plasser på Stortinget. Karak-
teren 4 i matematikk fra videregående vil
ikke endre dette.
Til sist: rekruttering.
Vi har ingen lærerman-
gel i Norge i dag. Vi har en reservestyrke på
nesten 40.000 lærere som jobber andre ste-
der enn i skolen. Hvorfor gjør de det? Fordi
de hadde 3 i matematikk fra videregående?
Tvilsomt. Skolenmå bli en attraktiv arbeids-
plass. Det blir den hvis lærerne får tillit til at
det er de sombest vet hvor skoen trykker. Det
får vi også hvis nyutdannete får en lovfestet
rett til veiledning, med veileder med avsatt
tid somkan følge demde første årene i yrket.
Så, kjære Torbjørn:
Dropp karakterkravene,
dropp symbolpolitikken, dropp de store
ordene i politikertalene dine. Gi oss tillit til
at vi vet og vil det beste for skolen.
Marie Furulund
leder av Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet
FOTO
MARTINELØKHOLM
Økonomi
I Dagbladet 19. september lover kunnskapsminister
Torbjørn Røe Isaksen et kvalitetsløft i barnehagen.
Ministeren har fem tiltak på sin liste. Disse tiltakene
skal innen 2020, altså innen seks år, løfte kvaliteten
i norske barnehager.
– Mer læring. Målet er at alle kan norsk når de
begynner på skolen
– Flere barnehagelærere. I dag varierer antall
voksne per barn i ulike barnehager.
– Flere assistenter bør kunne skaffe seg fagbrev.
– Lovfestet bemanningsnorm som senest i 2020
skal oppgi hvor mange voksne det skal være i
barnehagene.
– Mer makt til foreldrene, som via en foreldre-
portal skal få informasjon om barnehagen.
Dagbladet slår fast i intervjuet at dette kommer
til å koste penger, hvilket utvilsomt er riktig.
Per i dag mangler det visstnok 4400 førskole-
lærere. Hvorfra ministeren henter disse, blir spen-
nende å se. Bemanningsnormen for antall voksne i
barnehagen regner jeg med ikke nevnes fordi det i
dag er for få, ikke for mange, i barnehagene.
Hvordan foreldremakten vil fungere, vet jeg ikke
helt. Jeg trodde at foreldrene også i dag hadde
innsynsrett og at de i møter med barnehageansatte
ble orientert og kunne gi uttrykk for positive eller
negative tanker.
Det skal være mer læring i barnehagene, slik at
norsk beherskes av alle seksåringer når de begyn-
ner på skolen. Her er det vel å forstå at antall før-
skolelærere må økes.
Hovedinnholdet i Røe Isaksens plan er styrking
av voksenandelen i barnehagene og at mange av
disse skal være førskolelærere. Undertegnede
tror at den ministeren som sitter om seks år, Røe
Isaksen eller en annen, fremdeles vil slite med et
underskudd på noen tusen førskolelærere, kanskje
flere enn dagens 4400.
Løsningen er enkel. Gi førskolelærerne høyere
lønn, et lønnsløft sommonner, i titusenkroner-
størrelse per år. Hvis det skjer, vil Røe Isaksen få se
at ungdom søker til førskolelærerutdanninga. Om
seks år har vi så mange førskolelærere vi trenger
og flere til. Skal vi satse for våre barn må vi gjøre
det mens de er barn, altså i dag.
Jeg er innforstått med ringeffekten en slik
lønnsøkning kan få, men den som intet våger, vinner
sørgelig lite. Det vil bli spennende å følge kvalitets-
løftet til Røe Isaksen. Lykkes han, blir det applaus.
Bjørn Olsen
Kvalitetsløft
i barnehagen
47 |
UTDANNING
nr. 17/17. oktober 2014
