44 |
UTDANNING
nr. 17/17. oktober 2014
Debatt
En forskrift om sanksjoner mot for-
eldre som ikke tar ansvar når deres
barn utfører ondsinnet atferd mot
medelever, må til hvis skolen skal
komme lenger med mobbeproble-
met. Som både mor og lærer har jeg
flere ganger møtt foreldre som ikke
er interessert i å bidra til at barnet
deres slutter med uønsket atferd.
Da er det vanskeligst å være lærer
til et mobbeoffer. Sommor gikk jeg
til skolen og ba om å få snakke med
mobberen, og det fungerte fint.
Men når mobberens foreldre mener
det er gatens justis som skal virke,
eller hvis de smiler og støtter sitt
barns «spisse albuer», er læreren
hjelpeløs.
Jeg er pensjonist nå, og er glad
for det, med tanke på alle de
gangene jeg fikk svie i magen av
å være hjelpeløs når det gjelder
mobbeproblemet.
Det må åpnes en «dør» videre for
at lærerne kan vite at seriøs hjelp i
en mobbesak er innen rekkevidde.
Det finnes skoleledere som er så
konfliktsky at veien til seriøs hjelp
bør gå utenom dem.
Jeg håper dette kan organiseres
innen rimelig tid, når det nå skal tas
noen grep.
Ragna T. Haakstad
Hva med mobbernes foreldre?
Til «Øystein Djupedal vil skjerpe voksnes ansvar når barn mobbes» på utdanningsnytt.no/23914
Voksne bagatelliserer elevers
opplevelse av mobbing, viser norsk
og internasjonal forskning. En lov-
endring må til for å ansvarliggjøre
de voksne, mener leder for mob-
beutvalget, Øystein Djupedal, ifølge
utdanningsnytt.no.
Jeg er helt enig i at dette haster.
Mobbing foregår overalt, blant barn,
ungdom og ikke minst voksne. Når
man ikke griper inn som voksen,
betyr det egentlig at mobberen får
full aksept for sin adferd.
Jeg har selv fått erfare fra tiden
med barn i grunnskole at mobbing
foregikk mest der lærer var til
stede. På den skolen fulgte de Dan
Olweus-programmet.
Også i barnehage er tendensen
til stede. Barn lærer av dårlige vok-
senmodeller. Man må også der gripe
inn, på en annen måte selvfølgelig.
Veldig fint å få dette opp på et høy-
ere nivå!
Grethe Hansen
Voksnes ansvar når barn mobbes
Når man ikke
griper inn som voksen, betyr
det egentlig at mobberen får full aksept
for sin adferd, påpeker innsenderen.
ILL.FOTO
BOMATHISEN
Å få bukt med mobbing er et stort og
viktig arbeid. Ingen skal måtte grue
seg for å gå på skolen og være redd
for hva de møter. La det være helt
klart!
Når det gjelder søkelyset på mob-
bing i skolen, er jo oppsummeringen
etter ti års arbeid dyster. Antall
saker går ikke ned. Jeg er dessverre
ikke veldig overrasket. Hva har barn
og ungdom vært opptatt av i disse
årene? Voksne «moromenn og -kvin-
ner» som i beste sendetid og i alle
kanaler og plattformer mobber, sji-
kanerer, krenker og stemmer ut den
de ikke liker.
At dette er «bare på tull», «en lek»,
«bare på TV» og så videre, hjelper
ingen ting, eller i beste fall litt.
Det som likevel er sikkert, er at
det er de voksne som behandler folk
på denne måten! Hvor er «vi» voksne
som ved å la oss underholde og bruke
disse mediene anerkjenner dem som
OK, og dermed indirekte viser «våre»
barn og unge at dette er OK!
Vi forlanger at barna våre skal
gjøre hva vi sier er rett, men ikke
gjøre det vi gjør!
Det er så lett å si at skolen skal
gjøre «dette og hint». Før samfunnet
rundt skolen tar dette på samme
alvor som skolen gjør, vil vi dessverre
ikke komme mobbingen til livs. Sko-
len skal fortsette å jobbe med dette,
kanskje mer eller på andre måter.
Forbud og påbud om det ene eller
andre tiltaket har jeg mindre tro på.
Det er kun én samstemt voksen-
verden, der det vises i praksis at
voksne står opp for hverandre, der
ungdommen lærer av de eksemplene
vi er, mobbingen kan bekjempes. I
dette arbeidet ønsker jeg oss alle
lykke til. Vi har en stor jobb foran
oss.
Terje Lauvdal
Ansvar for mobbing
Følg oss på Twitter! @utdanningsnytt
