Kronikk
«Det holder med én slik
studie hvert 7. år.»
stedet rettes søkelyset mot den internasjonale liga-
tabellen for realfaglige prestasjoner som vanskelig
kan ivareta premisser og betingelsene for de ulike
lands skoler. Det å sammenligne elevers faglige
kompetanse i ulike land er ingen enkel oppgave.
Selv om feil og mangler i norsk skole ikke bør
skjules eller bagatelliseres, er det vår oppfatning at
den samlede offentlige oppmerksomhet rettet mot
disse undersøkelsene, mer har bidratt til å svekke
enn å styrke den allmenne oppfatning av den nor-
ske, obligatoriske skolen. Og så langt er det lite som
tilsier at norsk skole har lært og løftet seg som en
følge av de skuffende resultater i testene.
Det er særlig tre forhold som underbygger dette;
uklarheter og svakheter ved undersøkelsene,
manglende resultater og manglende oppfølging
av forskerfunn eller av tiltak som settes inn som
konsekvens av resultatene.
Uklarheter og svakheter
ved undersøkelsene
Læringsatferd kan knyttes til tre mer konkrete for-
hold: læringstrykk, lekser og læringsstrategier, noe
vi også finner i PISA- og Timss-forskernes studier.
I P & T er læringsatferd satt opp mot elevenes fag-
lige resultater.
Læringstrykk er blitt en populær formulering.
«Alle» bruker i dag dette ordet når de snakker om
forbedring av skole og læring. I P & T er forståelsen
noe ulik av hva dette innebærer. For mer detal-
jer viser vi til vår kronikk 1 (se sluttnote III), men
tar kort med at PISA-forskerne opererer med et
rent lærertrykk som læringstrykk, mens Timss-
forskerne har et distribuert læringstrykk, altså et
læringstrykk fra ulike hold (lærere, foreldre, sko-
leledere, eleven).
PISA-forskerne finner liten sammenheng mel-
lom læringstrykk og læringsresultater. Timss-for-
skerne finner sammenheng mellom læringstrykk
og elevprestasjoner for 8. trinn, men ikke på 4.
trinn. En stor svakhet ved Timss-kartleggingen
er at den kun bygger på svar fra skoleledere og
dessuten har andre metodiske svakheter som trek-
kes fram i kronikken.
Verken PISA eller Timss gir følgelig et brukbart
svar på hva slags læringstrykk som kan bidra til
bedre læringsresultater. Dette er forhold Udir
ikke har viet særlig oppmerksomhet. I hvert fall
nevnes ikke dette når direktoratet presenterer
Timss-resultater om læringstrykk på sin egen
hjemmeside. Muligens kan det ha å gjøre med en
overdreven tiltro til forskningsresultater, at data =
fakta. Det kan være i tråd med vår kunnskapsmi-
nisters utbrudd i radiodiskusjon med Svein Sjøberg
våren 2014: man må da kunne stole på et institutt!
Lekser er et viktig tema for mange, ikke minst
for foreldre og for elever fra mellomtrinnet og
oppover. Temaet er stort sett neglisjert i lærerut-
danningene og har liten plass i norsk skoleforsk-
ning. Derfor tar Timss-forskerne et viktig initiativ.
Samtidig kan det rettes kritikk mot en ensidig bruk
av kvantitative metoder: hvor mye, hvor mange,
hvor ofte. Sentralt i P & T-forskernes studier av
læringsatferd står «konstruktene». Et konstrukt
er en opplisting av spørsmål eller påstander om et
tema eller et begrep som man ber elever, lærere
eller andre besvare ut fra gitte svaralternativer. Om
oppfølging av lekser skulle lærene på 8. trinn ta
stilling til følgende:
Konstruktenes kvalitet er helt avgjørende for
verdien av denne forskningen. Med ukeplaner er
lekse blitt et uklart begrep. Lekser kan nå gjøres
i skoletiden eller hjemme, på et tidspunkt som
passer den enkelte, hviss noen passer. Å lage gode
konstrukt er krevende og forutsetter kjennskap til
virkeligheten, i dette tilfellet skolen, men selv da
bør de utprøves kvalitativt for å redusere svakhe-
tene nevnt nedenfor. Til påstand 1 over: hva ligger
i «retter», av/for hvem, hvilke kategorier tilbake-
meldinger blir gitt, følges tilbakemeldinger opp?
Til påstand 2: Betyr dette å rette eget arbeid, eller
medelevers? Basert på lærergjennomgåelser? Til
påstand 3: Hvordan gjennomføres sjekkingen? Til
påstand 5: Hva betyr å «diskutere» lekser? Er det
opplegget eller innholdet? Hvor stor prosent av
elevene deltar i slike diskusjoner? Når diskuteres
leksene i forhold til ukeplanen? Det er også grunn
til å stille spørsmål ved inndelingen av svaralter-
nativer (siste linje i figuren over). Er konstruktene
uklare, blir svarene fra respondenten usikre, og
resultatene uklare. Da hjelper ikke all verdens
sofistikert statistikk. Men et mulig viktig resultat
kan være at det bør forskes mer på bruk av uke-
planer i fag sommatematikk.
Læringsstrategier er et meget krevende tema,
som samtidig framstår som PISAs flaggskip om
læringsatferd. PISA-forskerne finner ikke sam-
menhenger mellom elevenes bruk av læringsstra-
tegier og deres faglige resultater. Elever i land som
presterer best, synes å bruke færre læringsstrate-
gier. På dette området har PISA-forskernes arbeider
dokumentert hvor usikre resultatene er og hvor-
dan begrepsbruken kan forvirre. Det sammensatte
begrepet selvregulert læring har så langt neppe vært
et godt valg på skolenivå. Det er fortsatt lite kjent i
lærerutdanning, ukjent i skolen og lite nevnt i peda-
gogikkfaglig litteratur for lærerutdanning.
Om tiltak og oppfølging
Blir forskningsresultatene fra PISA og Timss fulgt
opp? I lys av den kritikken som er fremført her, er
konklusjonen at man ikke uten videre kan omsette
resultatene fra P & T til praktiske handlinger i sko-
len. Det gjøres over tidmange tiltakmot skolen støt-
tet av resultater fra P & T. Svar på om P/T-forskning
påvirker arbeidet i skolen, får man bare gjennom
systematisk oppfølging. Imidlertid er det vanskelig
å finne hvilke tiltak som er fulgt opp. Mens et tiltak
er starten på å gjøre noe med påviste svakheter, skal
systematisk oppfølging følge tiltaket over lang tid,
både underveis og etterpå, for å kunne si noe om
tiltaket fungerer og slår rot. Mangel på systematisk
oppfølging av tiltakene gjør det vanskelig å si hva
årsaken kan være til eventuelle endringer, som
for eksempel fremgangen norsk 4. klasse gjorde
fra 2007 til 2011 i realfag, ifølge Timss. Det kan like
gjerne være barnehagesatsingen som noe annet.
Ett aktuelt tiltak som særlig berører denne
kronikken og kronikk 3 (sluttnote III), er mål i
Læringsplakaten, som blant annet pålegger sko-
leeier å bistå elevene i deres utvikling av lærings-
strategier (sirkelpunkt 3), trolig påvirket av PISA.
Lærerne på 8. trinn fikk følgende utsagn de
skulle vurdere i tilknytning til egen matema-
tikkundervisning:
1. Retter lekser og gir tilbakemelding til elevene
2. Lar elevene selv rette leksene
3. Sjekker om leksene er gjort
4. Lar leksearbeidet telle ved karaktersetting
5. Diskuterer leksene i klassen/gruppen
Lærerne skulle for hvert utsagn svare langs en
Likert-skala med de tre alternativene «alltid»,
«noen ganger» og «aldri eller nesten aldri».
3
Til sammen er fire forfattere involvert i de fire kronikkene
50 |
UTDANNING
nr. 17/17. oktober 2014
