46 |
UTDANNING
nr. 17/17. oktober 2014
Debatt
Fagbrev
Kun halvparten av elevene som
velger yrkesfag, søker seg videre til
lærlingplass etter endt skolegang,
og kun 16 prosent ender opp med
fagbrev i faget de har valgt. Samtidig
velger en tredjedel å plusse på med
allmennfaglig påbygning etter to år
med yrkesfag. Nesten halvparten av
disse slutter eller stryker.
Summert ender med andre ord
16 prosent av dem som velger
yrkesfag opp med fagbrev, mens
mindre enn 20 prosent sitter igjen
med generell studiekompetanse.
Det betyr at de resterende 64 pro-
sentene verken oppnår fagbrev eller
studiekompetanse.
Disse tallene dokumenterer tyde-
lig at den yrkesfaglige utdanningen
av i dag ikke fungerer, og nå kan vi
lese at et stort flertall av dem under
30 år mener yrkesfag har lav status.
Aller lavest status har bygg- og
anleggsfagene.
Om 20 år vil Norge mangle opp
mot 90.000 fagarbeidere, og det er
avgjørende at flere fremover ikke
bare velger – men også fullfører –
yrkesrettet utdanning. Hvordan skal
vi oppnå dette?
Slik den yrkesrettete utdanningen
er lagt opp i dag, kan man ta fagbrev
etter to års skolegang etterfulgt
av to års læretid ute i bedrift. Om
man deretter skulle ønske en vide-
reutdanning, tvinges man tilbake på
skolebenken for et allmennfaglig
påbyggingsår.
Med andre ord: Denne høyt
motiverte fagarbeideren, én blant
beskjedne 16 prosent som har full-
ført fagutdanningen han eller hun en
gang begynte på, og som nå ønsker
å videreutdanne seg til ingeniør
eller sykepleier, tvinges tilbake til et
ekstra skoleår i en klasse med demo-
tiverte elever og en stryk- og dropp-
prosent på nærmere femti.
Det er ikke rart at yrkesfagstatu-
sen er så lav som den er. Fagbrev-
utdanningen i dag er i realiteten en
blindvei, ettersom fagbrevet ikke
har noen verdi utenfor det aktuelle
faget, og siden læretiden ikke aner-
kjennes som utdanning.
NAML (Norske anleggsgartnere
– miljø og landskapsentreprenører)
mener fagbrevutdanningen bør leg-
ges opp slik at elevene etter avlagt/
bestått fagbrev – alternativt sup-
plert med ett eller flere år i arbeid
– har opparbeidet seg generell
(alternativ spesifikk) studiekompe-
tanse. Sagt på en annen måte: Fag-
brev bør anerkjennes som utdanning
for videre løp.
En slik endring vil ha stor betyd-
ning for rekrutteringen til en rekke
praktiske fag, for det vil være langt
mer interessant for en elev å søke
seg til et yrkesrettet fag dersom
faget også bærer i seg en mulig vei
videre. Da kan kanskje motiverte
elever som ønsker å ta en fagutdan-
ning, slippe å bli rådet fra dette
av engstelige foreldre, som ser at
dagens fagutdanningsmodell leder
barnet deres inn i en mulig blindvei.
En anerkjenning av fagbrevet
som utdanning vil høyne statusen
til fagutdanningen, det vil styrke
rekrutteringen, og sammenlignet
med dagens situasjon vil både faget,
skolen, eleven og samfunnet komme
ut i pluss.
SteinWikholm
|
anleggsgartner-
mester og styreleder i NAML –
norske anleggsgartnere – miljø og
landskapsentreprenører
Yrkesutdanningen må endres
Venstre er bekymret for den høye
andelen unge naturfaglærere uten
formell kompetanse og regner
med at regjeringen prioriterer et
lærerløft i statsbudsjettet. Vi må ha
lærere med høy faglig kompetanse
med tid og ressurser til å se hvert
enkelt barn. Den nye rapporten
fra Statistisk sentralbyrå viser at
en målrettet innsats for å gjøre
lærerne faglig sterke i faget de
underviser i, er mulig og nødvendig.
I samarbeidsavtalen mellom Ven-
stre, KrF og regjeringspartiene er
det enighet om å gjennomføre et
lærerløft.
Vi må prioritere videreutdan-
ning til de lærerne som underviser i
skolen, men som ikke er kvalifiserte
i ett eller flere fag de underviser i.
Venstre forutsetter at statsminister
Erna Solberg og kunnskapsminister
Torbjørn Røe Isaksen følger opp
lærerløftet i statsbudsjettet.
Vi er bekymret for den høye ande-
len unge naturfaglærere som ikke
har utdanning i faget. Det er stort
behov for høy kompetanse ommiljø,
teknologi og naturressursene våre.
Faglærte lærere som brenner for
faget sitt og som bringer kunnskap
videre til hver enkelt elev, er den
enkleste måten å motivere flere til
å ta utdanning i realfag i fremtiden.
Vi har nå muligheten til å gi videreut-
danning til disse unge lærerne, slik at
de får kompetansen og tryggheten
til å bli i yrket lenger. Det fortjener
både elevene og lærerne.
43 prosent av lærere som under-
viser i engelsk, har ikke kompetanse
i engelsk. Vi vet også at 40–50
Venstre regner med lærerløft i statsbudsjettet
Statsbudsjettet 2015
Faglærte lærere
som
brenner for faget
sitt og som bringer
kunnskap videre til
hver enkelt elev er
den enkleste måten
å motivere flere til å
ta utdanning i realfag
i fremtiden, skriver
innsenderen.
ILL.FOTO
ANNELISEFLAVIK
prosent av lærerne i de praktisk-
estetiske fagene mat og helse, kunst
og håndverk og kroppsøving ikke er
faglærte. Det er svært utfordrende
for alle disse fagområdene. Engelsk,
kreativitet og ansvar for egen helse
er viktig kompetanse for alle å lære
for å mestre livet og yrkeslivet.
Trine Skei Grande
|
leder i Venstre
