Første Steg nr. 4 -2015

tet til fokusord (Dickinson, Golinkoff &

Hirsh-Pasek, upublisert manuskript).

Også andre studier viser at lekens rolle

er viktig. Barn som i etterkant av lese-

stunden er aktive deltakere i rollelek

omkring bokens tematiske innhold, hus-

ker historien bedre, sammenlignetmed

barna somi etterkant enten tegner bilder

fra historien eller prater om historien

(Pellegrini & Galda, 1982). Barn i grup-

permed veiledet lek hvor voksne tilrette-

leggermiljøet, benytter seg i større grad

av tilgjengeligmateriell somstimulerer

språk og lese- og skriveferdigheter under

leken, sammenlignet med barn i fri lek

eller enmer instruksjonspreget aktivitet

(Morrow& Rand, 1991).

MATTEEVNERUNDERVURDERT

Barns matematiske evner utvikler seg

betydelig gjennom førskoleårene og

barn har stor kapasitet og interesse for

å lære seg nyematematiske ferdigheter

(Sarama & Clements, 2009). Likevel

blir barns matematikkferdigheter ofte

sterkt undervurdert (Van den Heuvel-

Panhuizen, 1996). Det er derfor viktig

å stimulere matematikk hos barn på

en leken, men samtidig utfordrende

måte, slik at deres naturlig interesse for

matematikk blir ivaretatt. I fri lek tel-

ler, grupperer og utforsker barn likheter

og forskjeller. Med målrettet støtte og

veiledning fra pedagogen kan et barn

oppdagematematiske prinsipper barnet

selv ikke har tilgang til. For eksempel

vil et barn som leker med geometriske

figurer oppdage at det fins forskjeller

mellomdem, men barnet har ikkemulig-

het til å oppdage spesifikke navn f.eks.

trapes, ellipse) eller deres kjennetegn

(som at . alle trekanter har tre vinkler).

Fisher, Hirsh-Pasek, Newcome ogGolin-

koff (2013) viste at barn som lærte om

geometriske figurer gjennom veiledet

lek, forbedret sin kunnskap mest, sam-

menlignet med barn som fikk leke fritt

med figurene, eller barn somfikk direkte

instruksjoner. Matematiske brettspill

har også vist seg å øke barnsmatematisk

tenkning (Whyte & Bull, 2008).

ROLLELEKVIKTIGFORSOSIAL

KOMPETANSE

Når barna leker lærer de seg sosiale

regler, å samarbeide med andre, per-

spektivtaking og å tilpasse sin adferd

til omgivelsene (Ashiabi, 2007; Hirsh-

Pasek et al., 2009). Rolleleken er viktig

for barns utvikling av sosial kompetanse

og sosial kompetanse er viktig for rol-

leleken (Hirsh-Pasek et al., 2009). Det

viser seg at kombinasjonen av frilek

og veiledet lek er bra for barns sosiale

utvikling (Ashiabi, 2007). Selv ombarn

er eksperter på lek vil rollelek i barne-

hagen kreve at pedagogen observerer

leken, støtter og veileder barns sosiale

ferdigheter i leken og i konfliktsituasjo-

ner somkan oppstå. Når voksne initierer

og deltar i leken har barn bedre prososial

adferd, mindre negativ adferd og gut-

ter får lettere aksept hos jevnaldrende

(Ladd &Hart, 1992).

Utviklingen av selvregulering i tid-

lige år er både styrt av naturlig biologisk

modning (Best & Miller, 2010) og av

det sosiale miljøet barnet befinner seg i

(Diaz, Neal, & Amaya-Williams, 1992).

Gjennom veiledet lek kan den voksne

støtte barnets impulsregulering, påkalle

barnas oppmerksomhet, og utfordre bar-

nas hukommelse. I tillegg fins detmange

kjente leker som også stimulerer selv-

regulering, for eksempel «Hermegåsa»,

«Kongen Befaler» og «Min hatt den har

tre kanter». Her blir barna utfordret til å

bruke hukommelse og oppmerksomhet,

og til å hemme impulser. Denne typen

leker kan særlig hjelpe barn somhar lite

selvregulering i utgangspunktet (Tomi-

ney &McClelland, 2011).

LEKBASERT LÆRINGOG

RAMMEPLANEN

Hvordan passer lekbasert læring med

den norske barnehagekonteksten?

Både lekbasert læring ogRammeplan

for barnehagen tar utgangspunkt i et

helhetlig syn på barn. Barns medvirk-

ning, medbestemmelse og deltakelse

er blant begrepene som brukes for å

beskrive barne- og læringssynet i Ram-

meplanen. Barn blir sett på som«sosiale

aktører somselv bidrar til egen og andres

læring» (s. 14). Dette kommer godt

overens med synet innenfor lekbasert

læringtradisjonen, der barn spiller en

aktiv rolle i egen læringsprosess og hvor

barns autonomi ivaretas. Barns behov,

interesser og umiddelbare erfaring

definerer hva som er meningsfullt og

nyttig å lære (Fisher et al., 2011). Lek-

basert læring inneholder både fri-lek

og veiledet lek. Rammeplanen (s. 14) er

også tydelig på at leken skal ha to roller;

«I barnehagen skal barna få oppleve lek

både somegenverdi og somgrunnlag for

læring og allsidig utvikling».

AKTIVTFORHOLDTIL LÆRING

«Personalet i barnehagenmå ha et aktivt

forhold til barns læreprosesser. Noen

barn oppsøker stadig læringssituasjoner

selv. Andre barn oppsøker sjeldnere nye

situasjoner og kommuniserer i mindre

grad sine interesser. Personaletmå dele

av sin kunnskap, utvise engasjement og

oppfinnsomhet for å vekke interesse hos

disse barna.» (s. 28). På samme måte er

pedagogens stimulering underveis et

sentralt aspekt i veiledet lek. Et annet

aspekt er den voksnes tilrettelegging av

det fysiskemiljøet. Rammeplanen (s. 15

FIGUR 2

Table 1. Types of play

Adult-initiated

Child-inititated

Adult-directed

Instruction

Co-opted play

Child-directed

Guided play

Free play

Fra artikkelen Weisberg, D. S., Kittredge, A. K., Hirsh-Pasek, K., Golinkoff, R. M., & Klahr, D. (2015).

Making play work for education. Phi Delta Kappan, 96(8),

8-13



første steg nr

2015