vilkår,
barne-
hagens økonomi
og organisasjon.
De ansatte kom-
mer i konflikt mel-
lomdet de ønsker å
gjøre for barna, og
institusjonens krav
om hva de faktisk
må gjøre når det
for eksempel ikke
settes inn vikar.
– Det må alltid være noe effektivitet
i en organisasjon, men spørsmålet er
om det er kommet et krav om effekti-
vitet og økonomi inn i barnehagen som
er en trussel mot demokratiet, spør
Johansson.
– Hva kan konsekvensene av indivi-
dualiseringen i barnehagene bli?
– I ytterste konsekvens forsterker
vi individualiseringen av mennesker
i samfunnet. Det står imot det barne-
hagene ønsker – det kollektive, det
å bry seg om og delta sammen med
andre, svarer Johansson. Hun viser til
den britiske forskeren og professoren
i småbarnspedagogikk, Helen Penn,
som sier vi lærer barna å bli sine egne
advokater, som fremhever sin egen rett,
i stedet for å lære barna å ta hensyn
til andre.
VALG = VERDIER
– Mange valg i hverdagen handler om
verdier og verdikonflikter. Det å kunne
se dem og hjelpe barna til å se dem er
viktig. Vi ønsker at ansatte skal bli
bevisste sine verdier og hvordan de kan
kommunisere dem, sier Johansson.
Hun understreker at det ikke fin-
nes en oppskrift på hvordan de ansatte
skal jobbe, men et ønske om at de skal
reflektere sammen over hvilke verdier
sompåvirker dem i hverdagen og hvilke
verdier de mener er viktige.
fakta om studien
• Studien
Hva er verdipedagogikk i barne-
hagen?
har fulgt sju barnehager i Norge
over to år.
• Studerer hvordan verdier kommuniseres i
hverdagslivet i barnehagen.
• Forskerne har brukt videoobservasjoner
og spurt hvilke verdier de ansatte jobber
med og vil formidle.
• De norske studiene er en del av det
nordiske forskningsprosjektet
Education
for tomorrow- valueseducation in Nordic
preschools 2013-15,
der barnehagelæ-
rerutdanningene og barnehager i de fem
nordiske landene deltar.
• Forskerne har ikke bare vært tilskuere
men har også vært med på å utvikle disse
barnehagene gjennom inspirasjonsfore-
lesninger og diskusjoner.
Omsorg er fremdeles den viktigste verdien i norske barnehager, men det er en mer individuell omsorgstenkning i motsetning til en kollektiv tenkning,
vier nye studier. Det kom fram i leken, der mange samspill var mellom en voksen og et barn, uten at de voksne koblet barna sammen.
Førstelektor
Monika Röthle
første steg nr
4
|
2015
|
41