Første Steg nr. 4 -2015

37 / 72

STUDENTBLIKK
Den brysommemannen i fagboka
Stereotypier er bare
farlige til du oppdager
at du har dem.
Å nei, der er du igjen. Du som alltid er
så kranglevoren. Alltid tror du vet best,
uten å kunne noe somhelst. Har aldri
tatt en utdannelse. Der er du. Mannen
i fagboka.
I kapittel etter kapittel, lærebok
etter lærebok har du forfulgt meg de
siste tre årene. Du har stukket kjepper
i hjulene for dennyutdannede, forsik-
tige og velmenende barnehagelæreren.
Det var godt hun kunne ta «den tøffe
avgjørelsen» og «stå i det» til du ga deg.
Dukler deg i ulike roller du, Mannen
i fagboka. Du er en ufaglært assistent
somikke følger planene, enpappa som
ikke tar seg tid til åpratemedde ansatte
og enstyrer sommener vi bør «venteog
se»,mens bekymringsmeldingenburde
vært sendt i fjor. Innimellom glimter
du riktignok til; du er god med de litt
bråkete guttene og så flink på gitar da
gitt! Og titter du innom som pedagog
baksnakker du aldri.
STEREOTYPIER
I juni 2016 skal det første kullet med
barnehagelærere uteksamineres.
Etter fullendt studium og godkjent
bacheloroppgave er vi klare for å ta
fatt på hverdagen i barnehagen. Noen
av oss har lang fartstid fra barnehagen.
Andre begynner helt uten annen erfar-
ing enn 100 dager praksis fordelt på
tre år.Men alle begynner vimed hodet
proppfulle av tanker og ønsker, teorier
og meninger, håp og frykt. Hva vi har
lest de siste tre årene ermed på å forme
hvordan vi går inn i arbeidet vårt som
pedagoger. Og hvilke stereotypier vi
har dannet oss ermed på å forme hvor-
dan vimøtermenneskene vi skal jobbe
med. Hva gjør detmed oss atMannen i
fagboka gjentar sin rolle gang på gang,
tilsynelatende uten kritisk refleksjon?
Kommer alarmen til å gå av og var-
sellampene blinke når nyutdannede,
forsiktige og velmenendeAnne tar fatt
på sinkarriere sombarnehagelærer og
blir introdusert for sine medansatte,
deriblant assistentenPer?Hanmå jeg
være tøffmed! Hermå jeg «stå i det»!Og
med piggene ute og guarden hevet tar
hun fatt på sitt virke.
KANVÆRENYTTIG
Å ha stereotypier er en naturlig ting.
Det er hvordan vi som mennesker
katalogiserer verden rundt oss. For vi
kan ikke forstå alle og alt. Så vi setter
i bås, skaper system og rydder opp så
virkeligheten vår blir littmer oversikt-
lig.Mange stereotypier er nyttige også.
Et stereotypt bilde av enmormed sitt
første barn i tilvenning somstressa og
nervøs gjør meg i stand til å komme
hennes bekymringer i forkjøpet med
anerkjennelse og beroligelse. Men
når stereotypier dannes utenfor eget
erfaringsgrunnlag blir ting verre. Når
de lister seg så stilt på tå innerst inn i
underbevisstheten din og venter, er de
rett ut skumle. For plutselig er de en
del av deg, selv omdu ikke aner hvorfor
du mener det du mener.
JEGER IKKEREDD
En av mine forelesere sa en gang at
stereotypier bare er farlige til du opp-
dager at du har dem. For i det øyeblik-
ket du stopper opp og kaster litt lys på
dem fjerner du stereotypienes makt
til å ta avgjørelser for deg. Derfor er
jeg ikke redd for å møte deg, Mannen
i fagboka . For du er bare en mann. Du
er en av tusenvis avmenn i barnehage-
Norge; alle like ulike og unike som de
damene, guttene og jentene jeg skal bli
kjentmed. Nei, jeg er ikke redddeg i det
hele tatt. Hun sure gamle dama somhar
jobbet i barnehagen i 20 år og tror hun
vet alt derimot…
ESPENHAMMARBÄCHMYRVOLD
barnehagelærerstudent ved Høgskolen
i Oslo og Akershus.
Hvilke stereotypier vi
har dannet oss er med
på å forme hvordan vi
møter menneskene vi
skal jobbe med.
første steg nr 4|2015 | 37