39 / 72
MINDRETIDTILÅ JOBBEMEDVENNSKAP
En ensidig satsing på læring kan redusere både barn og voksnes
handlingsrom og føre til at det blir mindre tid og rom til å
jobbe med samspill og relasjoner i barnehagen. Den ferske
undersøkelsen
Children’sWorlds
, utført av forskere i 15 land og
samlet ved universitet i York, viser at Norge ligger på topp når
det kommer til kategorien «Vennskap og andre forhold». Her
sier 90 prosent av alle 10–12-åringer somer spurt at de har nok
venner. Sett med barns øyne er det akkurat vennskap som er
det viktigste i både barnehage og skole (Øksnes 2015). Denne
undersøkelsen har vi imidlertid hørt lite omfra offentlig hold.
Vimener at politikere bør satse på flere voksne i barnehagen.
Slik vil personalet i enda større grad ha tid til å jobbe med og
ivareta det enkelte barns behov for trygghet og trivsel, og til å
tilrettelegge for at barn kan utvikle gode vennskapsrelasjoner.
Vil ikke dette være en god framtidsinvestering?
DET SKJERLÆRING I BARNEHAGENE
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen må gjerne ønske
mer realfagslæring inn i den norske barnehagen, men det
skjer
allerede mye slik læring i norske barnehager. Når poli-
tikerne snakker om læring kan det se ut somomde ikke synes
den kunnskapen barna får gjennom samspill og lek gir nok
læring og utvikling. Riktignok understreker Røe Isaksen at
barnehagen skal være et sted der barn skal lære realfag på egne
premisser (Aftenposten 05.06.15). Er det på barnas premisser
hvis vi på forhånd har bestemt oss for hva barna skal lære?
SPONTANLÆRINGVIKTIGST
Vi tror at aktivitetermed utgangspunkt i barns inter-
esser og nysgjerrighet skaper de beste betingelsene
for læring. Dette krever kompetente, lyttende og
tilstedeværende voksne som vet hva som er det beste for det
enkelte barn og barnegruppa som helhet. Med en nysgjerrig
tilnærming til barns undring, vil ogsåmangfold, forskjellighet
og ulikhet bli sett på som verdifullt. Vi mener derfor at den
spontane læringen bør være fundamental og grunnleggende i
barnehagen, også fordi dette er en læringsformsom fremmer
barns løsningsorientering og selvstendighet (Jmf blant annet
Gopnik, 2011).
Barns læring lar seg nemlig ikke måle eller gripes så lett
og kan heller ikke regnes om til nytteverdi i fremtiden. Vi
har tiltro til at barnehageansatte kan skape innholdsrike og
lærerike dager sammen med barna uten at disse dagens skal
regnes om til verdiladede tall. Vi begynner imidlertid å tvile
på om det fra offentlig hold finnes slik tiltro.
Barn er ingen universell gruppe som kan oppnå forhånds-
bestemte resultater på en spesifikk måte. Mangfold og for-
skjellighet er verdifullt i seg selv, og ikke et avvik somhindrer
økonomisk avkastning på sikt. Ved å gå tidlig inn og bestemme
hva og når barn skal lære risikerer vi at flere barn føler at de
ikke mestrer. En intensivering av læring i barnehagen kan
dermed få motsatt effekt enn hva som er tiltenkt; nemlig at
flere på sikt faller utenfor utdanningssystemet.
Foto: fotolia.om
første steg nr
4
|
2015
|
39