Første Steg nr. 4 -2015

pedagogikk somsentralt samanbindande

dannings- og refleksjonsfag, slik inten-

sjonen er i reforma. (op.cit.:121)

Dermed er hansken kastet til institu-

sjonene. Imidlertid angår denne utfor-

dringen flere.

FORSKNINGSFUNN I 2007

I 2007 haddeTorhild Strand barnehage-

lærerutdanningen sitt kunnskapsgrunn-

lag som tema for sin doktoravhandling

Barnehagens epistemologi: en studie av

den norske barnehagepedagogikkens

grunnlag og gyldighetsnormer

(Strand,

2007). Tilnærmingen valgte hun fordi

«utdanningens oppdrag er – innenfor

de lover og forskrifter som gjelder – å

sertifisere førskolelærere, og dermed

identifisere hvilke pedagogiske opp-

fatninger som anses som gyldige»

(ibid.: Innledning:10). Strand studerte

barnehagepedagogikkens grunnlag og

legitimering, og fant den gang at det var

relativt få bøker og forfattere som gikk

igjen i pensumlitteraturen.

Hennes avhandling var ganske ene-

stående idet hun presenterte og analy-

serte pensumlitteraturen ved samtlige

barnehagelærerutdanninger, og fant

hvilken litteratur som var mest brukt.

Strand intervjuet også noen utvalgte

forfattere av litteraturen, og drøftet den

betydning som dette hadde for forstå-

elsen av hva barnehagepedagogikk var,

(op. cit.).

KRAVTILUTDANNINGEN I DAG

Lærebøker bør ha et godt språk, somtil-

rettelegger fagstoff for leseren, og sompå

denmåten er god forskningsformidling.

I dag står barnehagelærerutdanning

og undervisningspersonalet overfor en

rekke krav fra myndighetenes side. De

får betydning for lærebøker for utdan-

ningen, somgjør at lærebøker for grunn-

utdanningen blir skadelidende.

Med høyskolereformen i 1994 kom

utdanningen inn underUniversitets- og

høgskoleloven. I lovens formålsparagraf

likestilles tre oppgaver: å tilby utdan-

ning, og drive forskning på et høyt inter-

nasjonalt nivå - og å formidle kunnskap

(Universitets & høyskoleloven, 2005).

Rammeplan for barnehagelærerut-

danningen,

heter det:

Forskriftens formål er å sikre at institu-

sjonene tilbyr integrert, profesjonsrettet

og forskningsbasert barnehagelærerut-

danningmed høy faglig kvalitet og at det

legges til rette for et forpliktende samspill

mellom utdanningsinstitusjon og prak-

sisfelt. (Kunnskapsdepartementet, 2012).

Institusjonenemøter krav til undervis-

ningspersonalets kompetanse. Dette

sammen med lov og forskrift medfører

3 Problemstillingen er drøftetmed saksbehandler

i universitets- og høgskolerådet som sier at dette

nå tas fatt i gjennom møter med både forlag og

institusjonsledere.

at ansattemå drive forsknings- og utvik-

lingsarbeid og dokumentere gjennom

vitenskapelige publikasjoner, monogra-

fier eller artikler. Det er nødvendig for

å oppnå ønskede grader (kompetanse),

for å godtgjøre sin forskningstid, tildelt

etter søknad, og for å bidra til forsknings-

basert undervisning.

Så er vel alt vel, da, med muligheter

til forskningsformidling tilpasset bac-

helorstudenter?Nei. Bildet er imidlertid

annerledes. Det har sine grunner.

KRAVTIL INNTJENING

Universitets- og høgskolerådet (Uhr)

skjelner mellomvitenskapelig publika-

sjon

og fagbøker. Vitenskapelige arti-

kler i tidsskrift og antologier skal være

fagfellevurdert i henhold til to nivåer,

gruppe 1 og gruppe 2, forskning for

forskerfellesskapet.

Undervisningsinstitusjonene har

krav til inntjening. Departementet leg-

ger både studentgjennomstrømning og

4 En

vitenskapelig publikasjon

defineres gjennom

fire kriterier, hvorav samtlige må være oppfylt.

Publikasjonen må 1. presentere ny innsikt, 2. være

i en form som gjør resultatene etterprøvbare eller

anvendelige i ny forskning, 3. være i et språk og ha

en distribusjon somgjør den tilgjengelig for de fleste

forskere som kan ha interesse av den og 4. være i

en publiseringskanal (tidsskrift, serie, bokutgiver,

nettsted) med rutiner for fagfellevurdering.

første steg nr

2015