Første Steg nr. 4 -2015

36 / 72

forskningsproduksjon til grunn for såkalt
resultatbaserte inntekter. Vitenskapelige
artikler gir publiseringspoeng, som et
grunnlag for inntjening, et tellekantsys-
tem, somumiddelbart virker inn på hva
forskere og undervisere bruker deler av
arbeidstidenpå. Entende står i tidsskrif-
ter eller antologier, har vitenskapelige
artikler ikke studenter somprimærmål-
gruppe. Noe de naturlig nok bærer preg
av, selv når de presenteres i lærebøker.
UTFORDRINGERFOR
FORFATTEREOGFORLAG
Dermed bys det på en rekke dilemmaer:
Studenter trenger lærebøker, mens
faglitterære forfattere må levere viten-
skapelige publikasjoner gjennomforlag
eller tidsskrifter. Bøker må imidlertid
selge. Når forskerfellesskapet utgjør et
begrensetmarked, i alle fall norske arti-
kler, blir studenter en viktigmålgruppe.
Institusjonene ønsker produksjon
som kvalifiserer for inntekter og for-
skerne publiserer formeritering, det vil
si økt kompetanse, karrieremuligheter
og lønn, og ny forskningstid. Forlagene
ordner med såkalt fagfellevurdering
somskal tilfredsstille det vitenskapelige
nivået som Uhr krever. Ved det møtes
institusjonenes, forskernes og forlage-
nes interesser.
Men hva med lærebøker for studen-
tene? De skal ikke være på samme nivå,
eller av samme karakter somvitenskape-
lige publikasjoner. De som skal skrive
fagtekster, eller utgi disse, og de som til
sist velger faglitteratur, står altså overfor
en rekke krav - og valg. Følgegruppa, som
jeg har vist til, peker på hva resultatet
blir av de ulike bestemmelsene og krys-
sende interesser.
Det er blitt en flom av fagbøker og
lærebøker for studenter på bachelornivå,
Men er de gode, og tjener de sitt formål?
Gagner denne måten å løse utfordrin-
gene om forskningsbasert litteratur for
studenter som, især gjennom pedago-
gikk, skal få bidrag til sin personlige og
profesjonelle danning i studiet? Er dette
god faglitteratur for dem, eller for barne-
hagelærere i praksis? De skal holde seg
á jour og få hjelp til intern kompetanse-
heving i barnehagene. Mitt svar er nei.
FORSKNINGSRAPPORTER I
LÆREBOKFORM
Jeg har lest tilstrekkelig av pensumlit-
teratur i fagbøker og vitenskapelige
antologier til å gi et kontant svar. En
rekke bøker bærer mer preg av å være
forskningsrapporter enn lærebøker. Det
gjelder både disposisjon, omfattende
redegjørelser for forskningsdesign og
–metode, begreper og underliggende
(implisitte) vitenskapsteoretiske
problemstillinger. I mange antologier
er det heller ikke lett å orientere seg i
pedagogiske grunnlagsspørsmål, eller
i forhold til de ulike forfatternes og for-
skernes faglige eller filosofiske ståsted.
Og nettopp hjelp til å drøfte pedagogiske
grunnlagsspørsmål og finne en pedago-
gisk plattform må være noen av inten-
sjonene med lærebøker i pedagogikk,
jfr. sitat fra følgegruppa ovenfor. Men
pensumlitteraturen synes å være for
mangfoldig til det.
Og nå kommer jeg tilbake til Strands
avhandling. Hun spør avslutningsvis om
hvorvidt de siste års endringer i de poli-
tiske dokumentene, som er influert av
internasjonal pedagogikk og politikk, vil
endre barnehagepedagogikken? Endre
den fra ideen om å skape et miljø for
barnets utvikling til ideer somvil endre
barnehagens innhold (ibid.)?
Svaret er ja, i følge Alle teller mer
(Østrem et al., 2009), i dagens utdan-
ningspolitiske dokumenter og som jeg
så for ti år siden og ser i dag (Thoresen,
2005).
Det viser også denflomav forsknings-
litteratur som både svarer på og legiti-
merer endringer i barnehagepolitikken.
DETTE SAVNER JEG
I barnehagelærerutdanningens lære-
bøker savner jeg forskernes bevissthet
om og drøfting av betydningen av bar-
nehagen som samfunnsinstitusjon og
samfunnsmandatet, om hverdagslivet,
verdiene, dilemmaene og yrkesetiske
utfordringer. Det kunne bidra til for-
ståelse for betydningen av det faglige
skjønn, som en pedagogisk bro mel-
lom teori og praksis. «Teori-praksis
problemet kan løses ved å gi teorien en
autoritet og praksis en realitet, men det
er skjønn som formidler mellom dem,»
sier Lars Løvlie i en artikkel om en av
pedagogikkens fedre, Herbart (Løvlie,
2015). Skjønnet utøves alltid i konkrete
situasjoner.
Det synes for meg som forskere er
mer opptatt av sitt forskningstema enn
interessen for studenter som vordende
barnehagelærere- riktignok ikke i fors-
kningen, men i formidlingen av den.
Derfor er det rett og slett vanskelig å
anbefale en rekke fagbøker.
LITTERATUR:
Følgegruppe for barnehagelærerutdanning.
(2015). Barnehagelærarutdanninga :
meir samanheng, betre heilskap, klarare
profesjonsretting? Hentet fra
Kierulf, A. (2015). Akademisk ringegakt for
offentligheten?, Kronikk,Aftenposten.
Kunnskapsdepartementet. (2012).Forskrift
om rammeplan for barnehagelærerutdanning.
Hentet fra
for
barnehagelærerutdanningen
Løvlie, L. (2015). Herbart om oppdragelse,
formbarhet og takt. Nordisk tidsskrift for
pedagogikk og kritikk,
Hentet fra
Strand, T. (2007). Barnehagepedagogikkens
epistemologi: en studie av den norske
barnehagepedagogikkens grunnlag og
gyldighetsnormer (B. no. 78). Oslo: Unipub forl.
Thoresen, I. T. (2005). Barnehagen på skolevei (s.
S. 12-22). Oslo: Utdanningsakademiet.
Thoresen, I. T. (2015). Barnehagelæreren :
profesjon, politikk og forskning. Oslo: Cappelen
Damm akademisk.
Universitets, & høyskoleloven. (2005). Lov
om universiteter og høyskoler (universitets- og
høyskoleloven). Hentet fra
Østrem, s., Tholin, K. R., Nordtømme, S., Jansen,
T. T., Hogsnes, H. D., Føsker, L. I. R., & Bjar, H. A. Ø.
S. (2009). Alle teller mer: en evaluering av hvordan
Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver
blir innført, brukt og erfart (B. 1/2009). Tønsberg:
Høgskolen i Vestfold.
DEBATT
36 | første steg nr 4|2015