Første Steg nr. 4 -2015

Er lærebøkene

gode nok?

Det er blitt en flomav fagbøker og lærebøker for studenter

i barnehagelærerutdanningen. Men er de gode nok?

Mitt svar er nei.

Den prisbelønte forskningsformidleren

Anine Kierulf, har satt forskningsfor-

midling på den offentlige dagsorden i en

kronikk i Aftenposten,

(Kierulf, 2015).

Det var på tide at søkelys ble satt på

denne del av forpliktelsen som univer-

siteter og høyskoler har.

Nødvendige krav til høyere utdan-

ning etter 2004, da krav til forskning

ikke ble innfridd, har imidlertid ført

til at lærebøker, især på fagfelt med

svak akademisk tradisjon, har blitt

skadelidende. Det gjelder blant annet

barnehagelærerutdanningen.

DILEMMAER

Jeg vil nå peke på, belyse og drøfte

noen utfordringer og dilemmaer som

har betydning for faglitteratur i bar-

nehagelærerutdanningen som profe-

sjonsutdanning. Det skjer på bakgrunn

av eget arbeid med fagartikler og

lærebøker, som underviser, forfatter

og anmelder. Pedagogikkfaget har hatt

spesielle oppgaver i utdanningen, og har

1 «Akademisk ringeakt for offentligheten?» i Aften-

posten 21.10.2015.

det fortsatt til tross for strukturelle og

faglige endringer.

En rekke av dilemmaene er av

prinsipiell karakter, og gjelder flere

profesjonsutdanninger.

En profesjonsutdanning kjenne-

tegnes blant annet ved at den har et

nærmere definert kunnskapsgrunnlag.

Det er imidlertid ikke lett å få tak i eller

grep ombarnehagepedagogikkens kunn-

skapsgrunnlag. Det er heller ikke lett å

bidra til kunnskapsgrunnlaget innenfor

den nye tenkningen om barnehage-

lærerutdanning- med blant annet sam-

mensatte kunnskapsområder.

PENSUM I PEDAGOGIKK

I 2015 leverte Følgegruppa for den nye

barnehagelærerutdanningen et par rap-

porter. I den siste har de blant annet sett

påpensumlitteraturen i pedagogikk, selv

omdet ikke ernoekunnskapsområde som

har betegnelsen pedagogikk. Faget eller

pedagogiskkunnskap skal, somnoenytt,

være integrert i allekunnskapsområdene.

Ifølge rapporten fant forskerne dette:

«Forskarane fann 93 ulike monografiar,

32 ulike antologiar og 28 ulike tids-

skriftsartiklar, henta frå elleve ulike

tidsskrift. Den eldste referansen var frå

1985. Brorparten av litteraturen, 124 av

153 titlar, er gitt ut etter 2005 (Følge-

gruppe for barnehagelærerutdanning,

2015: 129-130).

Når det gjelder artikler, fant de 28 ulike

artikler i 12 ulike tidsskrift og aviser.

Det ble også laget en oppstilling som

viser de mest brukte monografiene

antologiene og tidsskriftsartiklene på

pensumlistene. De fant at faglitteraturen

eller pensumermangfoldig, for ikke å si

uoversiktlig, og at forfatterne ermange.

Forskerne uttrykker videre:

Bøkene som utgjer kjernen i pensum er

i stor grad lærebøker skrivne for ei eller

fleire definerte målgrupper. Fleire av

bøkene har det ein må kalle ei encyklo-

pedisk orientering i den forstand at dei

tek opp pedagogiske tema på eit generelt

og allment fagleg og kunnskapsmessig

nivå (op.cit.)

Det har utvilsomt betydning for profe-

sjonens kunnskapsgrunnlag.

Når det gjelder vesentlige anliggender

for barnehagelærerutdanningen, uttryk-

ker rapporten følgende:

(…) det er eit tankekors at pedagogikk

som vitskap, forsking og studentane si

danning knapt vert nemnd i samtalane

om ny barnehagelærarutdanning.

Forskaranemeiner analysen dei har gjort

bør rette merksemda mot institusjons-

kulturar, der til dømes synet på pedago-

gikk kan vere noko å drøfte internt. Dei

meiner også at institusjonanemå utfor-

dre fagpedagogikkmiljøa og støtte deira

arbeid formyndiggjering og utvikling av

2 Når bibliotekene katalogiserer er monografi en

betegnelse for bok.

DEBATT

INGEBORGTVETER

THORESEN

tidligere rektor og førstelektor ved

Høgskolen i Vestfold, forsker og for

fatt er. Er skribent og foredragsholder.

Ingeborg.T.Thoresen@hbv.no

første steg nr

2015