21 |
UTDANNING
nr. 3/7. februar 2014
edon
For mange betyr
første skoledag her at både skole, by, land og språk er nytt. Kontaktlærer Martin Wollert-Nielsen,
Aasa Møllen, Elisabeth Holter og de andre lærerne ønsker elevene på mellomtrinnet velkommen.»
>
Da Geir Johansen
kom til den norske skolen i
London-bydelen Wimbledon, opplevde han det
som svært annerledes enn hjemme.
– I osloskolene har man en stor etat, Utdan-
ningsetaten, i ryggen. Den har støttefunksjoner og
kommer med ulike planer. I London kom jeg til en
liten privatskole der det meste ordnes internt. Det
er opp til hver skole å ordne sitt. Det er en mang-
foldig jobb.
Han erfarte at det tok tid å sette seg inn i ting.
– Styret legger opp til at ny rektor settes inn i
ulike saker av avtroppende rektor på forhånd. For
min del jobbet assisterende rektor videre, og hun
var en støtte for meg. Jeg følte at jeg kom fort inn i
nye systemer og rutiner, men ting tar tid i begyn-
nelsen, sier han.
Den norske skolen har et tospråklig arbeids-
miljø.
– De fleste lærerne forstår norsk, men vi står
likevel med et bein i hver kultur, sier han.
– Hva vil du ta med deg fra din tid som rektor ved
skolen?
– Å jobbe som rektor på en fådelt privatskole
har gitt meg mye rent yrkesmessig. Man må være
selvstendig og selvgående. Å bo utenlands gjør
også at man får en annen forståelse for folk som
flytter til Norge. Det å diskutere fag med lærere
som ikke snakker norsk, krever dessuten at man
bruker en del tid på å tolke begreper sammen og
ikke bare oversette dem direkte. Det gir en økt for-
ståelse for egen virksomhet, sier han.
Da rektorstillingen i London ble ledig, jobbet
han som rektor ved Rustad barneskole i Oslo.
– Å være rektor ved en norsk skole i utlandet så
jeg på som en attraktiv jobb, sier han.
To lands lover
Å være rektor i London innebærer at man må opp-
fylle to lands regelverk.
– Vi må følge med på to lands lover. Vi må opp-
fylle krav fra engelske myndigheter, men også fra
de norske, om vi skal ha rett til statsstøtte. Sko-
len er godkjent som
Independent School,
men vi må følge
norsk undervisning,
vurdering og lære-
plan, sier han.
Det kommer blant
annet til uttrykk i
skolens inntaksregler.
– Norske myndig-
heter begrenser hva
vi kan spørre om i for-
bindelse med inntaket
og krever at alle søkere skal stilles likt. Engelske
myndigheter, på den annen side, har omfattende
krav til spørsmål som de pålegger oss å stille, blant
annet om delt foreldrerett og behov for spesialun-
dervisning, sier han.
Derfor gjennomfører skolen inntaket i to
omganger, noe Utdanningsdirektoratet har god-
kjent.
– Vi tar først en runde med norsk regelverk for
å avgjøre hvem som får komme inn. Deretter tar vi
en ekstra runde der vi ber om tilleggsopplysnin-
ger. Det dreier seg ikke om å sile ut elever, men å
tilpasse opplæringen, sier han.
– Urealistiske forventninger
Ved alle ansettelser, kontrakter og det formelle
rundt ansettelse gjelder det engelske regelverket.
– Likevel skal lærerne ha arbeidsvilkår tilsva-
rende offentlig norsk skole i Norge. Det er et krav
for å få norsk statsstøtte. Vi har arbeidstidsavtaler
som ligger nært opp til det norske og bruker KS’
regulativ som utgangspunkt for grunnlønn. Utover
det får alle ansatte, uavhengig av stilling, et fast
London-tillegg på nærmere 4200 pund i året, sier
han.
Han mener at mange lærere som kan tenke seg
et opphold ved skolen, har urealistiske forvent-
ninger til hva dette innebærer.
– Noen tenker kanskje at det kan være greit
Den private grunnskolen med barnehage er godkjent etter den norske privatskoleloven. Det undervises
etter norsk læreplan, Skolen er underlagt tilsyn fra både Merton Council, den lokale bydelen Ofsted og
det norske Utdanningsdirektoratet. Øverste organ er styret med seks medlemmer, der fire oppnevnes
av stiftelsen og to av foreldre til barn i skolen.
Skolen holder til i et villaområde i Wimbledon sørvest i London.
Kilde: Wikipedia
e Norwegian School in London
med ett års avveksling, men vi trenger noen som
kommer for å gjøre en jobb. Det blir i grunnen
mest hverdag. Det er krevende å komme til en ny
skole som attpåtil er i utlandet. Man må snakke
engelsk. Å tilegne seg et faglig ordforråd er mer
krevende enn mange tenker i utgangspunktet,
sier han.
Stor utskiftning av elever
– Er det mye gjennomtrekk ved skolen?
– Blant lærerne har det vært ganske stabilt. Fra
skolen startet i 1982, var det mange utskiftninger
på ledersiden, men de ti siste årene har også det
vært stabilt, sier han.
Blant elevene er det en god del utskiftninger.
– 30–50 prosent skiftes ut hvert år. De fleste
er her minimum et halvt år, noen er to-tre år, og
noen er lenger. Det er sjelden noen går hele løpet,
sier han.
– Ikke blande roller
Ofte er den ene av barnas foreldre hjemmevæ-
rende. Dette bidrar til å skape en veldig tett kon-
takt mellom skolen og foreldrene.
– Jeg opplever et veldig høyt engasjement blant
foreldrene. De følger gjerne barna til skolen hver
dag. Terskelen for å ta kontakt er lav, og foreldrene
stiller opp på mye frivillig arbeid.
– Kan det være slitsomt med nærgående foreldre?
Rektor Geir Johansen.
FOTO
THOR-IVARGULDBERG
