24 |
UTDANNING
nr. 3/22. februar 2014
Store sprik
i spesialu
Reportasje
●
Andelen elever med spesialundervisning
økte med 45 prosent de første fem årene etter
Kunnskapsløftet.
●
209 kommuner ga over ti prosent av elevene
spesialundervisning i skoleåret 2012/2013. Da
Kunnskapsløftet ble innført i 2006 gjaldt det kun
70 kommuner.
●
311 kommuner ga over åtte prosent av elevene
spesialundervisning i skoleåret 2012/2013. Da
Kunnskapsløftet ble innført gjaldt det kun 136
kommuner.
●
Landsgjennomsnittet i skoleåret 2013/2014
er 8,3 prosent. Tallene på kommunenivå for
2013/2014 er ennå ikke tilgjengelig i Kostra
(SSB).
Spesialundervisning
Forskjellenemellomkommunene er svært store. I enkelte kommuner
får hver femte elev spesialundervisning, mens det i andre kun er én av
tjue som får.
TEKST
JørgenJelstad |
ogSonjaHoltermann
I årene før
Kunnskapsløftet lå andelen elever i
grunnskolen med spesialundervisning stabilt på
rett under seks prosent. Men etter innføringen
av Kunnskapsløftet i 2006 var det en dramatisk
økning av elever i spesialundervisning frem til
toppåret 2011, da 8,6 prosent av elevene i Norge
fikk spesialundervisning. Det utgjorde 53.000
elever.
– Det er ikke noe nytt fenomen at det er store
forskjeller mellom fylker og kommuner på dette
feltet, sier Stein Erik Ohna, professor i pedago-
gikk ved Universitetet i Stavanger.
– Må se på innholdet
Han mener at det er mer interessant å se på inn-
holdet i spesialundervisningen enn på prosent-
tallet.
– De aller fleste av dem som får spesialun-
dervisning, får det i grupper utenfor klasserom-
met. Hva skjer i disse gruppene? Får elevene den
ekstra hjelpen de trenger der? Slike spørsmål må
man finne svar på, mener Ohna.
De siste to årene har det vært en liten tilbake-
gang i andelen elever med spesialundervisning,
og de siste tallene fra Grunnskolens informa-
sjonssystem (GSI) viser at landsgjennomsnittet
i 2013 lå på 8,3 prosent.
At flere kommuner nå klarer å få spesialunder-
visningen ned, mener Ohna kan skyldes økono-
miske føringer.
– Det blir lagt administrative føringer på kom-
munenivå. En nedgang i spesialundervisningen
kan være besparende, sier Ohna.
– Kommunene sparer penger
Han får støtte av professor i pedagogikk på
Høgskulen i Volda, Peder Haug.
– Å få ned andelen elever som får spesialun-
dervisning trenger ikke å være positivt, sier Haug.
Han mener vi sannsynligvis vil se en utflating
og nedgang i spesialundervisningen de kom-
mende årene.
– Både fordi det fra utdanningshold har vært
mye oppmerksomhet på dette og fordi kommu-
nene må spare penger, sier Haug, som mener
økningen i spesialundervisning skyldes økte krav
til elevprestasjoner etter Kunnskapsløftet.
– De økte kravene skulle kompenseres med
tilpasset opplæring i klasserommet, men det har
man ikke klart. Resultatet ble at elever som ikke
presterer godt nok, som altså viser at de ikke har
tilfredsstillende utbytte av ordinær undervisning,
blir tatt ut av klasserommet og gitt spesialunder-
visning, sier Haug.
Endring til det bedre?
Nå ser det ut til at trenden er i ferd med å snu i
flere kommuner, men forskerne er usikre på hva
som skjer med elevene som ikke lenger får spe-
sialundervisning.
– Om skolene får til mer tilpasset opplæring
innenfor den ordinære undervisningen, er usik-
kert, sier Haug.
Han er i gang med et stort forskningsprosjekt
hvor han ser på hva som skjer i timene med spe-
sialundervisning, og hva som skjer i klasserom-
met når elevene er der. Ikke alle rektorene som
viser til en nedgang i antall elever med spesial-
undervisning, er like fornøyde.
– Flere rektorer sier at de har flere elever
– Det er
ikke overraskende at det er store forskjeller
mellom kommunene, mener pedagogikk-professor Stein
Erik Ohna.
FOTO
ELISABETHTØNNESSEN/UIS
