15 |
UTDANNING
nr. 3/7. februar 2014
arbeid i barnehagen. I den understrekes at alle
hverdagens situasjoner er den viktigste arenaen
for språkarbeidet, språkgrupper bør bare være et
supplement.
– Skal vi intensivere arbeidet ytterligere, trenger
vi flere ansatte som har god kjennskap til språk-
utvikling og som kan være rundt barna og prate
og leke og lese med dem, sier Vivi Ann Hansen
Midttun før hun haster inn på avdelingen for å
snakke mer.
På telefon fra barnehagelærerutdanningen ved
Høyskolen i Vestfold sier professor Liv Gjems dette
om hva ekstra språkstøtte kan være:
– Små barnegrupper med en barnehagelæ-
rer som kan skape situasjoner der barna finner
mening i å bruke og høre språk. Små barn glem-
mer fort det de lærer når de sitter i ring og blir
fortalt ting. De lærer gjennom emosjon og enga-
sjement, sier hun.
– Læringsmål motarbeider læring
Er det lurt å endre barnehageloven for å sette opp
tydelige læringsmål, slik Oslo kommune vil? Ikke
hvis målet er at barna skal lære konkret kunnskap,
skal vi tro professor ved barnehagelærerutdannin-
gen ved Universitetet i Stavanger, Eva Marianne
Johansson.
– Mål i barnehageloven er mål for det de ansatte
skal strebe fram mot i sitt arbeid. Det er ikke mål
barna skal nå. Vi er sikre på at dette best sikrer
forutsetningene for små barns læring og utvikling,
sier hun når Utdanning spør.
– Hvorfor?
– Det aller viktigste for barnehagebarn er å lære
hvordan de kan lære. Kunnskap om og evnen til å
leve seg inn i barns tankemåter og resonnement er
helt essensielt for å hjelpe barn til lærdom. Jo min-
dre aktivt språk barnet har, jo viktigere er dette.
Å sikre at barnehageansatte har denne evnen og
kunnskapen er det viktigste vi kan gjøre for god
læring i barnehagen, sier hun, og fortsetter:
– Faste læringsmål kan motvirke denne typen
læring. Observasjoner tyder på at voksne oftere
snakker i en undervisningstone til minoritets-
språklige barn enn til majoritetsspråklige. Den
danske forskeren Charlotte Palludan problemati-
serer hva dette gjør for barns språkutvikling. Barn
med minoritetsbakgrunn blir ikke møtt ut fra hva
de kan, men hva de ikke kan. Indirekte forteller de
voksne barna at de er mindre kompetente enn de
majoritetsspråklige, sier Eva Marianne Johansson.
>
«Det viktig-
ste for å lære
barna språk, er
å få demmed
i samtaler som
er vesentlige
for dem, og
som engasjerer
følelser.»
Vivi Ann
Hansen Midttun,
språkpedagog
– Språkgrupper og
snakkepakker kan føre til
at vi glemmer den viktigste
delen av språkarbeidet, sier
styrer Elisabeth Jensen, her
med Helene Angelica Diaz
Borchgrevink.
