Behold
kompetansen
i praksisfeltet
Barnehagelærere tar masterutdanning, men vender sjeldent tilbake til barnehagen.
Er det til barnas beste?
Noen pedagoger opplever etter noen år
i praksis at de har behov for økt kompe-
tanse og faglig fordypning. Noen tar en
mastergrad i spesialpedagogikk. De opp-
arbeider faglig tyngde i hvordan de kan
håndtere utfordrende atferd, hvordan
stimulere begrepsutvikling og forebygge
lese-, skrive- og matematikkvansker.
Men mange av disse pedagogene kom-
mer aldri tilbake til barnehagen.
JOBBERLENGSTUNNABARNET
For skal barnehagelæreren tilkjenne-
gis lønn for masterutdanning, må hun
bevege seg bort fra det direkte, daglige
arbeidet med barn, og gå over til veiled-
ning, rådgivning og offentlig forvaltning.
Pedagogene sominnehar høyest kom-
petanse, er de somer plassert lengst fra
barnet. Vi finner de i PP-tjenesten, i BUP
og i pedagogisk veiledningstjeneste. De
jobber med utredning, rapportskriving
og veiledning, men deltar i svært liten
grad i direkte arbeid med barn. Tanken
er at demed høyest kompetanse skal nå
ut til flest mulig ved å jobbe på et over-
ordnet nivå. Men når kompetansen ut
til barna?
LAKOMPETANSENFØLGE
BARNA
Barnehagene går glipp av sårt tiltrengt
kompetanse om hvordan vi kan jobbe
med sårbare barnegrupper: Barn med
lærevansker, barn som strever med
sosiale relasjoner ellermed å tilpasse seg
sosiale og atferdsmessige konvensjoner.
Barnehagene, som skolene, søker
råd og veiledning hos eksterne instan-
ser, som PPT og BUP. Disse instansene
krever en henvisning med vedlagt
kartlegging og rapporter fra praksis-
feltet. Det går tid til saksbehandling og
ventelister. PPT befatter seg primært
med sakkyndighetsarbeid, knyttet til
spørsmålet om barnet har behov for
spesialundervisning eller ikke. BUP
befatter seg i liten grad med barnehage
eller skole overhodet. Blant annet fordi
det gir liten poengmessig uttelling for
terapeuten å være ute i praksisfeltet.
Det er terapirommet som er BUP sitt
domene. I dette systemet kanmanmiste
av synet hvemsomer de viktige aktørene
i barnas hverdag, for barnets læring og
for deres framtidsutsikt.
VEILEDNINGER IKKENOK
Veiledning kan være svært nyttig. Det
kan gi nye perspektiv og supplerende
kunnskap om barnet når noen utenfra
ser relasjoner, språk og utfordringermed
et nytt blikk. Det er også slik at vi har
DEBATT
tekst
CECILIE BONNEVIE
universitetslektor Institutt for
Spesialpedagogikk
Universitetet i Oslo
cecilie.bonnevie@isp.uio.noBarnehagene går glipp av sårt
tiltrengt kompetanse om hvordan
jobbe med sårbare barn, fordi
barnehagelærere som tar master
i spesialpedagogikk havner i PPT
og BUP i stedet for å jobbe direkte
med barnet i barnehagen, mener
artikkelforfatteren.
Foto:
Fotolia.com62
|
første steg nr
4
|
2016