Første Steg nr. 4 -2016

64 / 72

Med flippflopper i flytsonen
I utkastet til ny Rammeplan for barnehagen videreføres en viktig
ting ved den nordiske barnehagetradisjonen: Det uproduktive.
Dette stiller store krav til barnehagelærerne.
«Kan jeg gå ut nå?» spør Martin inn-
stendig. Han har nettopp fått lirka tærne
under stroppen på flippfloppene, og nå
er hele kroppen hans i beredskap for å ta
løpeskrittene ut i sola. «Bare løp ut du»,
sier jeg, og Martin slenger seg ut døra
omtrent før han har hørt ordene. Jeg
kan telle opp et hundretalls slike dager
fra tiden jeg jobbet i barnehagen. Slike
dager som egentlig er ganske sjeldne i
vårt kjølige land. Slike dager hvor sola
står høyt, lufta er en fønvind, føttene er
bare og gresset er tørt og silkemykt.
ENTRYGGHAVN
På slike dager fant jeg ofte fremet digert
pledd, noen såkalte inne-leker og noen
bøker. Jeg la pleddet på plenen, spredte
ut leker og bøker, og sattemeg ned. Dette
ga barna et sted å komme tilbake til. En
trygg havn, kaller noen det. På disse
dagene opplevde jeg at mange oppsøkte
pleddet mitt. Ingen ble der lenge, men
de kom innom, lekte litt, fikk lest en bok
for seg eller slo bare av en prat. På noen
av disse dagene var jeg alene en stund
på utelekeplassen. Det var en liten bar-
nehage, og så snart litt pauseavvikling
eller opprydding av måltidet fant sted,
kunneman fort finne seg selv alene ute,
med en gruppe unger. Det var ingenting
uforsvarlig ved dette, men det betydde
at en del unger lekte uten direkte tilsyn
av ansatte. Og ganske ofte, når jeg ser til-
bake påmin yrkesutøvelse i barnehagen,
har jeg sagt ja når barn har bedt om å få
leke nettopp denne typen lek: Lek uten
tilsyn eller assistanse av ansatte.
LEKENDELÆRING
For noen uker siden var jeg på et foredrag
med Professor Edward Melhuish. Han
er blant dem i Europa som har forsket
mest på langtidseffekter av barnehage.
Jeg skal ikke gå inn å diskutere hans funn
her. I stedet vil jeg bruke funnene hans
som et eksempel for å drøfte et etisk
anliggende: Er det alltid rett å gjøre det
forskningen sier at virker?
Melhuish trekker opp noen katego-
rier for det han kaller læring gjennom
lek (ofte omtalt som «playful learning»
på engelsk). Disse er følgende (min
oversettelse):
1. Ustrukturert
Lek uten assistanse fra ansatte
2. Barneinitiert lek
Ansatte støtter barnet for et
utviklende miljø og sensitiv
samhandling
3. Fokusert læring
Ansatte leder lekbaserte
eksperiment-aktiviteter
4. Svært strukturert
Voksenstyrte læringsaktiviteter,
med lite eller ingen lek
IfølgeMelhuish er kategori 2 og 3 sterkt
læringsfremmende, mens kategori 1 og
4 i liten grad er læringsfremmende.
Her kan man selvsagt ta diskusjon om
hva slags type læring som måles i Mel-
huish sin undersøkelser, men la oss for
tankespinnets del ta det han sier som
et faktum. Å støtte barn i lek, utvide
leken, skape engasjement rundt det
som lekes og å inkludere nye lekere, er
ferdigheter de fleste barnehagelærere
har under huden. Det samme vil jeg si
om den type læringsaktivitet som byg-
ger på eksperimentering, nysgjerrighet,
undring og engasjement. Prosjekter hvor
elementene settes i sving og hvor barne-
hagelæreren leder en aktivitet som gir
fryd, mestring og stjerner i øynene.
Dersom disse kategoriene skulle for-
sterkes, tror jeg ikke nødvendigvis det
handler om å gjøre mer av dette. Heller
tror jeg at barnehagelærerne kan styrke
dette arbeide ved å dele sin kunnskap
med assistentene, og i enda større grad
reflektere over de arbeidsmåtene som
for mange ligger under huden.
NORDISKNAIVITET?
Melhuish stiller spørsmål ved om den
frie, ustrukturerte leken er den mest
fremtredende aktiviteten i nordiske
barnehager. Altså, det han selv omtaler
som den lite læringsfremmende leken.
Han stiller spørsmålet, fordi resultatene
fra forskningsprosjektet «Blikk for barn»
viser at den norske barnehagen scorer
helt middels. Da tilsvarende studie ble
gjort og de samme resultatene funnet
MORTENSOLHEIM
seniorrådgiver i Utdanningsforbundet
Med etikkblikk
64 | første steg nr4|2016