Første Steg nr. 4 -2016

66 / 72

Jeg skulle ikke jobbe i barnehage …
Nei, jeg skulle studere litteraturvitenskap. Treåringenmed blåmerker
og brødrene somble hentet av barnevernet fikkmeg på andre tanker.
Barnehagen var for tanter og sure kjer-
ringer som kledde seg i overdimensjo-
nerte kjeledresser og sang lille Petter
edderkopp med overdreven innlevelse.
Jeg hadde andre planer. Det var derfor
ved en ren tilfeldighet at jeg havnet på
en ringevikarliste for en barnehage. Bare
etter et par dager fikk jeg en telefon fra en
hyggelig dame; de behøvde en vikar. Jeg
somtross alt skulle finansiere flerfoldige
sene kvelder på mørke studentbuler,
tenkte det kunne være okmed litt ekstra
penger på kontoen. Dermed sa jeg ja, og
slik ramlet jeg, mer ellermindre uforbe-
redt, inn i en verden av votter, snørr og
kneside bleierumper.
MAGI HVERDAG
Jeg hadde vært der før, ja visst hadde
jeg det. Men da var jeg tre-fire-fem år
gammel og levde i en verden hvor små
filtbiter var smånisser, sølevann var
suppe og tørr sand var sukker. Jeg kan
ikke huske at de voksne i barnehagen var
viktige for meg. De var selvsagt det, der
de jobbet i kulissene og skaptemagi hver
eneste dag, men jeg visste ikke det da.
Alt jeg visste var at barnehagen kjentes
trygt og godt, at det var lurt å komme
først om jeg ville leke med filtnissene i
vinduskarmen, og at jeg ikkemåtte sitte
for nærme stearinlyset om jeg skulle
vinke til pappa om morgenen. Jeg vis-
ste også at lyktemannen fantes, at han
bodde inni skogen og kom luskende ut
med småkaker til oss en kveld i året. Jeg
visste at de glitrende steinene vi fikk på
sommeravslutningen var magiske, og
at påskeharen la avsindig mange farge-
sprakende egg igjen i det høye gresset
utenfor barnehagen. Og hver dag jobbet
jeg med voldsom giv for å grave hullet i
DEBATT
tekst
ELINHATLELIDOLSEN
barnehagelærer Bergen
Lederen min hjalp meg å forstå at det å
møte et barn i barnehøyde, og hviske så
fint å se deg ikke bare var en hyggelig
gest, men faktisk kunne bety den helt
store forskjellen på om dagen ble god
eller dårlig for de små.
Illustrasjonsfoto:
66 | første steg nr4|2016