65 / 72
i England, ble det satt inn tiltak som
handlet om å styrke kategoriene 2 og 3
i Melhuish skjema. Dette viste seg å ha
positiv effekt, og barnehagene scoret
bedre vednestemåling. Så er spørsmålet:
Dersomdette ermer læringsfremmende
for barn, og dersomdet kan gi barnbedre
muligheter senere i livet, bør vi ikke ta
Melhuish sitt rådpå alvor?Er det ikke en
etisk forpliktelse å gjøre det somvirker?
Jeg har tenkt mye på dette siden jeg
hørte Melhusih sitt foredrag. Jeg tror
kanskje han kan ha rett i at den frie leken
til tider har fått være for dominerende
i nordiske barnehager. Og da ikke som
et bevisst pedagogisk valg, men som en
konsekvens av en dårlig planlagt virk-
somhet. På den andre siden har jeg også
sett den frie lekennettopp somet bevisst
pedagogisk valg. Enmulighet somer gitt
barn, fordi det er viktig for barn. I disse
tilfellene har barnehagelærerne brukt
sitt skjønn og sin fagkompetanse for å
legge til rette for slik lek. Selv om ikke
denne leken har vært tilsynsført hvert
minutt, har barnehagelærerne observert
underveis og selvsagt grepet inn dersom
leken fungerer undertrykkende. Det er
et stort faglig og etisk ansvar å gi romfor
den ustrukturerte leken.
VERDIFULLTÅHADETGØY
Giert Biesta (2007) hevder at det som
virker ikke nødvendigvis virker likevel.
Poenget hans er at selv om vi vet at noe
virker i produktiv forstand, kan det
likevel hende at det vil møtemotstand å
innføre tiltak somfremmer dette. Denne
motstanden oppstår når tiltakene stri-
dermot det somanses somgode verdier i
et samfunn. Slik er det på et vismed den
ustrukturerte lekens plass i barnehagen.
Den karnevalistiske leken med barna
i førersetet, som ikke forstyrres av at
voksne mennesker vil gi den retning.
Tiltak som ville gjort at denne leken
forsvant fra barnehagens overflate, er i
stridmed samfunnets verdier. Behand-
lingen av Stortingsmelding 19 i vår viste
dette. Vi vil fortsatt gi den ustrukturerte
leken plass i barnehagen, fordi den har
verdi for barnet.
Jeg tror grunnen til at samfunnet
ønsker at det uproduktive også skal
være en del av barnehagehverdagen,
handler om at barna tilbringer så mye
tid der. Vi unner helt enkelt ungene å
bruke noe av denne tiden på ting som
ikke er produktivt. Vi unner slike som
Martin å ha muligheten til å plassere
føttene i flippfloppene og kaste seg
inn i flytsonen, uavhengig av om det er
læringsfremmende eller ikke. For i vårt
samfunn har vi besluttet at det også har
verdi å ha det gøy. Sagt med andre ord:
Det å la være å gjøre det somvirker, kan
også være et etisk valg.
LITTERATUR:
Biesta
, G. (2007) Why «What Works»Won’t work:
Evidence-based practice and democratic deficit in
educational research.
Educational Theory 57(1),
1–22
.
Melhuish
, E.
Reflections fromEurope on ECEC
Pedagogy in the Nordic Countries: A critical
friend’s views on the way forward.
Foredrag
ved konferansen Pedagogy in Early Childhood
Education and Care – Nordic Challenges and
Solutions. 22. September 2016.
Illustrasjon:
Morten Solheim
første steg nr
4
|
2016
|
65