Første Steg nr. 3 -2016

En venn

kan ikke være perfekt

Vi må anerkjenne barns vennskap, fordi vennskap åpner

opp verden.

Vennskap har alltid vært et sentralt

barnehagepedagogisk tema. De siste

årene har det også vært en økende forsk-

ningsmessig interesse for vennskap.

Interessen spenner vidt og gjør seg gjel-

dende innenfor en rekke ulike fagfelt. I

dette essayet skal det handle om venn-

skap slik det er beskrevet av den franske

filosofen JacquesDerrida (1930 – 2004).

I filosofien har det vært vanlig å tenke

på vennskap ut framodell basert på lik-

het, gjensidighet og identifikasjon – som

sjel i to kropper for å låneAristoteles’

kjente formulering. I dette essayet vil

jeg skildre vennskap fra et litt annet

perspektiv med vekt på det vi kan kalle

eksistensielle erfaringer og grenseerfar-

inger. Det vil handle om vennskap som

brytes opp, ombarns liksomvenner, om

vennskap i lek. Påstanden er at vennskap

ikke er en kompetanse, men at gjennom

vennskap med andre åpnes barnas ver-

den opp. Sagt annerledes: i vennskap

åpnes andre mulige verdener opp.

SORGOGVENNSKAP

For Derrida er vennskap ubønnhør-

lig forbundet med sorg. At vennskap

alltid bærer i seg en mulighet for å bli

såret betyr ikke at sorgen finnes somen

strukturell mulighet. Snarere fremstår

muligheten for sorgen og såret som

vennskapets nødvendig betingelse. I en

artikkel om vennskap blant de yngste

barna i barnehagen skriver Anne Greve

om at barn av og til blir «skilt fra sine

venner» (Greve, 2009, s. 91). Grunnene

kan være så prosaiske som organisa-

toriske endringer, eller at barna må

bytte avdeling på grunn av alder. Greve

antyder at voksne i barnehagen lar barn

bli skilt fra sine venner, fordi vi voksne

ikke i tilstrekkelige grad anerkjenner

betydningen av barns vennskap med

hverandre. Hun poengterer derfor at

vennskap faktisk betyr mye for barn,

og at det også for dem er smertefullt å

miste en venn. For Greve innebærer

dette at barnehagelærerne må støtte

barna «i deres bestrebelser for å bygge

opp og bevare vennskapsrelasjoner i sin

hverdag» (Greve, 2009, s. 91). På et nivå

er det lett å være enig med Greve: vi må

anerkjenne barns vennskap og ikke bryte

demopp unødvendig. Samtidig er denne

muligheten for at vennskapet gir deg et

sår og at dumå sørge over at vennen din

er borte konstituerende for selve venn-

skapets struktur og opplevelsesdimen-

sjon. Sorgens smertefulle innsikt har,

ifølge Derrida,

a priori

trengt seg inn i

og hjemsøker ethvert vennskap (Derrida

1997, s. 14). Uten denne mulige sorgen

ville ikke vennskap og vennskapshand-

linger springemot ossmed en slik veldig

energi.

VIMÅELSKEFREMTIDEN

Dette kankanskje synes somen fremmed

måte å tenke vennskap på. En grunn til

det kan være at den henger nært sammen

med Derridas måte å tenke tid på, hans

temporaliseringslogikk. I boken

De la

grammatologie

skriver Derrida at frem-

tiden kun kan forventes i form av abso-

lutt fare. Fremtiden er noe monstrøst

som bryter absolutt med all normalitet

(Derrida, 1967, s. 14). Samtidig under-

streker han at vi må elske fremtiden.

Det er derfor det som skal komme – det

som er i kjømda, i emning – har en så

særegen plass i hans tenkning. Vennskap

kan bare skje når det springer ut av og

er såret av en fremtid som fortsatt er i

emning. Det vil si at det såret man kan

få av å kunne bli skilt fra en annen er

en nødvendig betingelse for å kalle noe

vennskap. Uten dennemuligheten for å

bli såret vil vi, ifølgeDerrida, være nokså

likegyldige ovenfor den andre, og vårt

forhold vil bære preg av bekjentskap og

ikke vennskap. Vennskap bærer slik for-

stått preg av å være noe traumatisk.Med

andre ord trenger ikke barn i barnehagen

faktisk å bli skilt fra sine venner – for

eksempel fordi de flyttes til storebarns-

DEBATT

EINAR SUNDSDAL

førsteamanuensis i pedagogikk ved

fakultet for lærer- og tolkeutdanning,

NTNU

einar.sundsda

l@hist.no

første steg nr

2016