65 / 72
bygger sin profesjonsutøvelse på egne
erfaringer og eget forgodtbefinnende.
Eller for å si det på en annenmåte. Uten
felles forpliktelser, kan vi ikke lenger
kalle oss en profesjon.
FELLESVERDIGRUNNLAG
Etikk handler om de verdier man leg-
ger til grunn for å skille mellom rett og
galt. Likevel er det ikke gitt, atman alltid
griper inn nårman opplever noe somer
galt. Vi bærer alle i oss noen verdier som
hjelper oss å skille mellom rett og galt.
Disse verdiene er imidlertid litt forskjel-
lige fra person til person. Profesjons-
etikken skiller seg fra den personlige
etiske oppfatning, ved at den er kollektiv.
Lærerprofesjonens etiske plattform er
forpliktende for alle lærere, og den byg-
ger på grunnverdiene i barnehagens og
skolens formålsparagrafer.Men selv om
profesjonsetikken er felles og forplik-
tende, kan fortolkningen av den være
forskjellig fra lærer til lærer. Et sted å
begynne, for et kollegiale somvil arbeide
med å styrke profesjonsfellesskapet, er å
diskutere verdier og begreper somfinnes
i Lærerprofesjonens etiske plattform.
Når det gjelder den delen av profesjons-
etikken som omhandler lærernes rela-
sjon til barn og elever, er for eksempel
krenkelse
et interessant begrep.
I lærerprofesjonens etiske plattform
heter det at
Lærere og ledere griper inn
og verner barnehagebarn og elever mot
krenkelser, uavhengig av hvemdet er som
utfører dem.
Likevel er det ofte slik at
dersom en opplever at andre blir kren-
ket, tarman først affære når krenkelsen
oppleves som mer ubehagelig, enn det
å gripe inn. Slik var det antakelig for
mine kolleger, da de så situasjonen som
oppsto mellom Kristoffer og meg. Min
antakelse er at det oppleves som lettere
å gripe inn når barn krenker barn, enn
når medansatte krenker barn.
MEDETIKKENSOMKOMPASS
Det å fremstå som et ansvarlig profe-
sjonsfellesskap, krever blant annet at vi
våger å konfrontere hverandre. Eksem-
pelvis når kolleger krenker barn (noe som
antakelig ikke er hensikten å gjøre). Selv
skulle jeg ønske at noen hadde snakket
medmeg den gangen jeg var så hardmot
Kristoffer. Jeg skjønte umiddelbart at
det jeg hadde gjort var galt, og langt forbi
det profesjonelle, mendessverre var det
ingen somgamegmuligheten til å reflek-
tere over
hvorfor
det var galt. I de ti årene
jeg jobbet i barnehage, fantes det ikke
noe som het Lærerprofesjonens etiske
plattform. Det gjør det heldigvis i dag,
og jeg håper og tror at den stadig oftere
tas i bruk. Denbør være like naturlig å se
til som rammeplanen og fagbøkene, når
personalet skal diskutere egen praksis.
Det er fort gjort å komme på feil
kurs når man jobber med mennesker.
Profesjonens tre forpliktelser; sam-
funnsmandatet, kunnskapen og etikken,
kan imidlertid fungere som et stødig
kompass i dette arbeidet. Om vi bruker
dette kompasset aktivt, gjør vi det sta-
dig vanskeligere for oss selv å overse en
krenkelse.
LITTERATUR:
Hennum
, B. A. og Østrem, S. (2016).
Barnehagelæreren som profesjonsutøver
. Oslo:
Cappelen DammAkademisk.
Illustrasjon:
Morten Solheim