67 / 72
avdelingen – for å oppleve eller føle sorg.
Det er ikke uvanlig at barn har sterke
sorgreaksjoner utløst av tanken på at
de en gang i fremtiden ikke lenger skal
være på samme avdeling som en venn.
Jeg kan selv huske at jeg vegretmegmot
å få såkalte sommerferievenner på hytta,
nettopp fordi jeg forutså sorgen somville
komme på slutten av ferien når vimåtte
dra hjem, og vennskapet måtte brytes
opp. Således kan vi si at det såret som
alltid er i emning bekrefter vennskapet.
LIKSOMVENNER
Hva eller hvemkan vi være vennermed?
IfølgeDerridamå den vi skal inngå venn-
skapsrelasjoner med være
dødelig
. Vi
kan ikke være vennermed noe udødelig.
Åhevde atman bare kan være vennmed
andre dødelige kan synes forhastet når
vi tenker på barns vennskap. Vi vet både
fra egne erfaringer og fra forskning hvor
viktig det ermed det somnoe uriktig kal-
les
liksomvenner
(Taylor, 2001; Taylor
og Mottweiler, 2008). Vi vet også at
vennene barn forestiller seg er langt fra
bare på liksom. Det samme gjelder bam-
ser eller andre kosedyr. Slik jeg tolker
Derrida vil han ikke avvise at barn kan
utvikle vennskap med en bamse, eller
med en liksomvenn med henvisning til
at de ikke er dødelige. For de aller fleste
barn vil deres liksomvenner dø, i betyd-
ningen «forsvinne bort fra barnas sjel
nesten uten å legge igjen spor» sompsy-
kologiprofessor Alison Gopnik skriver
(2010, s. 52). Selv omnoen beholder sine
liksomvenner langt ut over barndom-
men: – kunstneren Frida Kahlo malte
liksomvennen sin inn i sine selvportrett,
og musikeren Kurt Cobain adresserte
sitt avskjedsbrev til sin liksomvenn
Bodha – er det rimelig å si at barns lik-
somvenner for de fleste er skapninger
som mer eller mindre udramatisk blir
borte (Gopnik, 2010).
VENNER I EGENVERDEN
Når Derrida minner oss på at vennska-
pet ikke bare er betinget av muligheten
for å bli såret, men også av at vi og våre
venner kan dø, er dettemed på å utdype
forståelsen for at i vennskap er enhver
annen et unikt levende vesen. Den sven-
ske filosofen Martin Hägglund skriver
at den andre åpner opp en verden for
oss og at denne verdenen har en unik
opprinnelse og følelse for den som
opplever den (Hägglund, 2008, s. 110).
Det vil si at det er bare sammenmed en
bestemt venn – og i den verdenen som
hun åpner opp – vi kan gjøre eller har
tilgang til noen bestemte erfaringer,
Vennskap ikke er en kompetanse, men gjennom vennskap med andre åpnes barnas verden opp, skriver artikkelforfatteren.
Foto:
Fotolia.com
første steg nr
3
|
2016
|
67