Første Steg nr. 3 -2016

Foto: Gunn M. Refsnes

STYRERBLIKK

Før du kan begynne å løpe,

må du lære deg å gå

For å skape en barnehage somer til barnas beste bør regjeringen lytte

til forskere og fagfolk før de setter i verk nye tiltak.

Jeg har ikke tall på hvormange ganger

jeg har fått en idé, som jeg i farta anser

somkjempesmart, men somviser seg

å være ørlite grann forhastet når den

uttales høyt eller omsettes i en hand-

ling. Av erfaring har jeg derfor funnet

ut at det sjelden er dumt å tenke seg

grundig om før noe helt nytt settes i

verk. Gjerne i samråd med andre.

Som ansvarlig for 80 barnehage-

barn, må jeg sørge for at de får trygge

rammer som fremmer god utvikling

på alle områder. Hvis vi ser dette i

et større perspektiv, så mener jeg

personlig at det gang på gang tas

beslutninger for barnehagesektoren,

som oppleves forhastede, eller som

virker lite gjennomtenkte. Og dette

gjøres på et mye høyere nivå enn jeg

befinnermeg på, samtidig somdet får

konsekvenser for så uendelig mange

flere enn «mine» 80 barn.

ULOGISKEFAKTORER

Hvor logisk er det for eksempel at

antall innbyggere med høyere utdan-

nelse er en faktor for hvor store til-

skuddkommunene får til barnehager?

Jo lavere andel personer med høyere

utdannelse i kommunen, jo dårligere

tilskudd. Det bidrar i hvert fall ikke til

åutjevne sosiale forskjeller. Eller hvor

heldig er det at penger til finansiering

av barnehagetilbudet inngår i ram-

metilskuddet til kommunene, og at det

dermeder kommunene selv somvedtar

hvormye de skal bruke på barnehager

i kommunebudsjettet? Er det bare jeg

somsyns at det er i overkant naivt å tro

at kommunermedvidt forskjelligeøko-

nomiske forutsetninger vil prioritere

barnehagesektoren helt likt?

STARTER I FEIL ENDE

Det siste eksemplet jeg har lyst til å

dra fram er Stortingsmelding 19,

Tid

for lek og læring. Bedre innhold i barne-

hagen

. Jeg er absolutt ikkemotstander

av at det stilles krav til barnehagen og

at det ønskes høyere kvalitet (hva nå

enn kvalitet defineres som), snarere

tvert imot, men for meg starter det i

feil ende. Når det stadig stilles større

krav til kompetanse og arbeidet som

skal utføres, og det er et uttalt ønske

om å heve hele sektoren, må det ligge

noen grunnforutsetninger i bunnen.

For meg er det rimelig innlysende

at alle barnehager burde stille med

samme forutsetninger, sånn at samt-

lige barn i utgangspunktet er sikret

et like godt tilbud hvor enn de vokser

opp. Da må det gjøres noe med finan-

sieringsmodellen, og detmå fastsettes

en bemanningslov. Hvorfor det ikke

finnes en lov med et absolutt krav til

antall barn per ansatt er for meg en

gåte, uten at jeg skal spekulere noe

mer om det her.

LYTTTIL EKSPERTISEN

Poenget mitt er at jeg skulle ønske

beslutningstakerne kunne begynne å

lytte til ekspertisen i barnehagesekto-

ren, i stedet for å trumfe gjennomegne

ideer, tuftet på snever ellermangelfull

forskning og hva økonomer tenker

er best. Det elementære er nødt til å

være på plass før ambisiøse planer

og krav omsettes i handlinger: før du

kan begynne å løpe må du lære deg å

gå. Akkurat som jeg noen ganger bør

tenke meg grundig om å søke råd hos

andre før jeg setter i verk noe nytt, bør

også regjeringen gjøre det samme. For

å skape en helhetlig barnehagesektor

som er til barnets beste, er jeg ikke i

tvil omat det er lurt å lytte til et bredt

spekter av forskere og fagfolk først.

ROYNEK. BERGET

Daglig leder i Smedhusåsen Barnehage SA

royne@smedhusaasen.no

I hvert nummer inviterer vi en barnehagestyrer til å skrive om et tema styreren brenner for.

første steg nr

2016