22 |
UTDANNING
nr. 20/29. november 2013
Fanger identiteten med
Reportasje
To barn kaster med imponerende
treffsikkerhet lasso etter de andre
ungene. Det er friminutt på
Åarjel-saemiej skuvle, sameskolen
i Snåsa i Nord-Trøndelag.
TEKST OG FOTO
KirstenRopeid |
Først skjønner jeg
ikke hva jeg ser. Leiker de sis-
ten med lasso? Ungene galopperer i stor fart rundt
innafor et område de sjøl har markert med kjepper
og tau. Alle de elleve barna på skolen er med, men
barnehagebarn som vil delta, blir mildt og myndig
leda bort av de eldre barna. Tempoet er for høyt
for de små.
Tre av barna kjenner jeg. Jeg hadde fått besøke
dem på skoleinternatet kvelden før. Da hadde Jon
Anta Eira Åhren, elleve år, fortalt meg om gjerdet.
– Når vi er på gjerdet, samler vi reinen, for flyt-
ting eller for merking eller av andre grunner, for-
teller han.
Da reiser internatungene hjem, og skolen sten-
ger. Det er tida for gjerdet snart, været må bare
bli rett.
– Er du interessert i reindrift?
– Jeg er veldig interessert i reindrift, svarer han
med ettertrykk.
– Må jeg velge mellom gjerdet og kamp blir det
et vanskelig valg, men jeg velger gjerdet, sier Jon
Anta, som også er ivrig fotballspiller i Snåsa IL.
Jeg forstår at gjerdet ikke bare samler reinen.
Det samler også hele reindriftsfamilien og mye av
det sørsamiske livet.
Rein-leik i friminuttene
Nå fanger Jon Anta skolekamerater med lassoen,
leder dem til en leikebåt der de må vente til alle er
fanget. Han rekker å binde opp en korridor av tau
som han leder flokken gjennom før skoleklokka
ringer inn til time.
På vei til timen forteller ungene meg at de kaller
dette for å leike rein, og at det er det de gjør i nes-
ten alle friminuttene. I leiken hermer de aktivite-
tene fra gjerdet. Jeg prøvde å følge med på hva de
sa under leiken, men det var ikke lett. Nordtrøn-
der-dialekt forstår jeg, men når ungene blander
inn fagterminologi fra reindrifta i leiken, og det var
det tydelig mye av, brukte de samiske ord.
Det sørsamiske området i Norge strekker seg
fra Saltellet i nord til Elgå ved Femunden i sør.
På Unescos liste er sørsamisk språk klassifisert
som alvorlig truet. Forskjellen på nordsamisk og
sørsamisk sammenlignes med norsk og islandsk.
– Arven må gå videre. Alle mine før meg har
snakket samisk, og det skal mine barn også gjøre,
fortalte Jon Anta meg kvelden før. Derfor bor
han og veslebroren på internatet og går på skole
i Snåsa i stedet for i Røyrvik, om lag 13 mil unna,
der familien bor. På skolen der ville de bare fått
ernundervisning i samisk over internett.
Fjernundervisning
Åarjel-saemiej skuvle er nå den eneste egne
sameskolen i sørsamisk område som har elever til
stede i klasserommet. På Brekken oppvekstsenter i
Røros kommune får tre av elevene klasseromsun-
dervisning i sørsamisk, og lærere fra Brekken
reiser også til andre skoler. Men ellers drives all
undervisning i sørsamisk som ernundervisning.
Forrige skoleår hadde i alt 94 grunnskoleelever
undervisning i sørsamisk, 20 som førstespråk og
74 som andrespråk. I videregående får rundt 20
elever undervisning i språket.
Sametingets nettsted Risten.no oppgir at tallet
på sørsamer er 2000 og at halvparten bor i Norge,
men også at halvparten av dem ikke kan det sør-
samiske språket. Rektor på Sameskolen i Snåsa,
Ut_22-24.indd 22
21.11.13 14.41
