17 |
UTDANNING
nr. 20/29. november 2013
De fleste av de nasjonale og internasjonale forskere Utdanning har hatt kontakt med,
mener at karakterer er negativt for læring ogmotivasjon.
Hans Bonesrønning,
professor ved Institutt
for samfunnsøkonomi,
Norges teknisk-
naturvitenskapelige
universitet:
Bonesrønning har for-
sket mye på praksis i
norsk skole, og han sier
det har vært en diskusjon om elever blir demoti-
verte av dårlige karakterer. Han har ikke forsket
direkte på karakterer, men vurdering.
– Vi har forsket på om lærere som har en tøffere
vurderingspraksis gjør elevene mer umotiverte.
Vår forskning gir ikke støtte til at det påvirker
motivasjonen til elevene i negativ retning.
Bonesrønning mener karakterdebatten i Norge
er for lite opplyst, og at deltakerne i debatten
må bringe forskningen til torgs. Han er positiv til
tanken om et forsøksprosjekt hvor det forskes på
effektene.
– Det er en glimrende idé. Men da må forsøkene
settes opp som rene eksperimenter, det vil si at
man har en gruppe elever som får karakterer, og
en kontrollgruppe som ikke får det. Først når man
sammenligner disse, kan man si noe om effekten,
sier Bonesrønning.
Én av få studier
som viser
positiv effekt
I 2012 innførte Sverige karakterer på 6. trinn.
Den svenske forskeren Anna Sjögren ved Insti-
tutet för arbetsmarknads- och utbildningspo-
litisk utvärdering står bak én av få studier som
viser en positiv effekt av karakterer.
– Mye av
det som ble sagt i diskusjonen som for-
anlediget reformen var at karakterer ville være
spesielt skadelig for svake elever. I min studie ser
det ut som det er litt tvert imot – at elever av for-
eldre med lav utdanning klarte seg dårligere når de
ikke fikk karakterer, sa Sjögren til bladet Lärarnas
Nyheter i 2011.
Studien viste at det var større sjanse for at disse
elevene tok videregående, hvis de hadde fått
karakterer i barneskolen. Sjögren sa at de positive
effektene var små, men at hennes studie viser at
det er lite som tyder på at det vil være skadelig
med karakterer i barneskolen.
Åge Røssing Diseth,
førsteamanuensis ved
Det psykologiske fakultet,
Universitetet i Bergen:
– Forskning viser at jo yngre
elevene er, jo bedre gjør de
det på skolen dersom de er
mer opptatt av å mestre enn
å prestere, altså at de har en
indre motivasjon. Når elevene blir eldre, for eksempel
på videregående, gjør de det derimot bedre når de er
mer opptatt av å prestere enn å mestre, sier Diseth.
Han mener mye forskning peker i retning av at karak-
terer er betenkelig.
– I norsk skole er lærerne gode til formative tilbake-
meldinger. Forskningen viser tydelig at denne type
tilbakemelding er best for læring. Innføres det karak-
terer på barnetrinnet, risikerer man å ødelegge den
gode effekten av formativ tilbakemelding.
At dårlige karakterer motiverer svake elever til å
skjerpe seg, er det ikke forskningsmessig belegg
for, ifølge Diseth. Han sier det er forsket nok til å
vite at karakterer virker negativt på svake elever,
og at elevene ikke trenger å tilvennes karakterer før
ungdomsskolen.
– Karakterer har én fordel, og det er å kategorisere
elevene etter nivå. Det er selvsagt nødvendig for å
sortere inn i høyere utdanning, men det er uansett
en helt uaktuell problemstilling i barneskolen, sier
Diseth.
Alli Klapp,
forsker ved Institutt for
pedagogikk og spesial-
pedagogikk ved
Göteborgs universitet:
Klapp har vært involvert
i store forskningspro-
sjekter om effekten av
karakterer. For tiden er
hun tilknyttet Columbia University i New York.
– Det finnes veldig få studier som viser at karak-
terer er positivt for læring, mens det er en stor
mengde studier som viser negative effekter.
Karakterer er blitt et politisk spørsmål, noe det
er grunn til å sette et stort spørsmålstegn ved.
Mange tror at mennesker lærer mer og bedre gjen-
nom belønning og straff, men forskningen viser at
det er feil, skriver Klapp i e-post til Utdanning.
Hun peker på at små barn har vanskelig for å for-
stå om en karakter handler om en prestasjon eller
om deres person, og at dårlige karakterer dermed
har negativ påvirkning på selvfølelsen.
– Mine studier viser at det er en gruppe høytpres-
terende elever som blir positivt påvirket av å få
karakterer, men den gruppen utgjør kun cirka ti
prosent av elevmassen. De resterende 90 prosent
av elevene blir negativt påvirket av karakterer,
sier Klapp.
Tallene lærer
Silje Solberg
setter
på et knippe åttende-
klassinger ved Eknes
ungdomsskole har
ingen betydning, de
stiller bare opp som
modeller for
Utdannings fotograf.
> På utdanningsnytt.no/karakterforskning
finner du linker til flere av forskningsrapportene.
FOTO
UNIVERSITETET IBERGEN
FOTO
GÖTEBORGSUNIVERSITET
FOTO
NTNU
Ut_12-17.indd 17
21.11.13 14.39
