23 |
UTDANNING
nr. 20/29. november 2013
lasso
Susanna Nilsson Walkepää, er en av dem.
– Jeg forstår sørsamisk, men snakke ..., sier hun
og rister på hodet samtidig som hun drar en ima-
ginær glidelås over munnen. Årsaken meiner hun
er ganske typisk:
– Far snakka språket, men han døde tidlig.
Mor fikk ikke lov av sin far til å snakke samisk og
kunne derfor ikke lære det til meg. Å begynne å
snakke i voksen alder har vært en bøyg jeg ikke
har kommet over, sier rektor.
Vi sitter på personalrommet på skolen, der spi-
lene i de store vinduene gir assosiasjoner til stokk-
verket i gamma. Walkepää understreker likevel
at verken hun sjøl eller mora har mangla samisk
identitet, sjøl om de har mangla språket.
– Slitsomme spørsmål
Susanna NilssonWalkepää er fra svensk sørsamisk
område. Hun trodde hun bare skulle være rektor i
Snåsa i to år, men det er blitt fire.
For å være rektor er hun blitt særboer med sin
mann. Han er same fra nord, men har overtatt
ei reindrift i svensk sørsamisk område, øst for
>
UTDANNING
I MIDT-
NORGE
SØR-TRØNDELAG
MØREOGROMSDAL
NORD-TRØNDELAG
•
SNÅSA
Å leike rein
kaller ungene det når de hermer reinddriftsnæringa. Det er den mest populære leiken på Sameskolen
i Snåsa (i bakgrunnen).
– Det sørsamiske
samfun-
net må forstå verdien av
denne skolen, understreker
rektor Susanna Nilsson
Walkepää.
Mange trøndere veit
ikke
at både Nord- og Sør-
Trøndelag har en samisk
befolkning, konstaterer
Malin SandvikWilks, til-
bake på Sameskolen etter
lærerutdanning i Trond-
heim og Levanger.
Inga Joma
og Joel Eira
Åhren viser fram
lavvoen på leikerommet
på skoleinternatet.
Ut_22-24.indd 23
21.11.13 14.42
