30 |
UTDANNING
nr. 20/29. november 2013
skulle vise dem. Men når livet er blitt som det skal,
er ikke dette viktig lenger.
At det er blitt
som det skal, syns blant anna med
at det på «Gulesider.no» står «skuespiller» mel-
lom Trine Lise Olsens navn og hennes adresse i
Tromsø.
– Jeg har vært skuespiller bestandig. Jeg spilte
og agerte over alt, jeg snakka og masa om å bli
skuespiller hele tida, trass i at venninna mi på
videregående skole i Lakselv sa det ikke gikk å
bli skuespiller når du kom fra Finnmark. Likevel
dro jeg til Oslo og prøvde å komme inn her og der.
Jeg fikk en rolle i Judas-serien på TV Norge, men
så blei ikke det innslaget sendt. Jeg fikk oppga-
ver bak kameraet og trodde jeg skulle bli oppdaga
hele tida. Å bare starte for meg sjøl, bare gjøre det,
det hadde jeg ikke sjøltillit til. Vennene mine var
bekymra for at jeg levde i et slags «la-la-land», en
drømmeverden, smiler hun, og fortsetter:
– Han jeg bodde sammen med på den tida,
spurte hva jeg ville gjøre hvis jeg ikke blei skue-
spiller, og svaret var klart: Jeg ville jobbe med
barn. Dermed søkte han meg inn på førskolelæ-
rerutdanninga på Høgskolen i Oslo. Jeg kom inn,
jeg begynte, og jeg elska det. Alt elska jeg, hvert
eneste fag. Og jeg fikk det til! Jeg hadde alltid trodd
at jeg var skolesvak, det var en del av skammen
min. Nå fikk jeg gode karakterer, sjøl om de rett
nok gikk litt ned da jeg kom med i skolerevyen,
forteller hun.
Det skjedde én
ting til under førskolelærerutdan-
ninga. Resultatet av det er blant anna et crazy-
nettsted som heter «Trine Lise e Lapp».
– Jeg leste kapittelet om samisk i rammeplan for
barnehager. Hjemmefra hadde jeg inntrykket av
at samisk mest handla om eiendomsrett og areal.
Rammeplanen framstilte det samiske som noe
spennende, flott og morsomt. Det fikk meg til å
gå inn i noe jeg hadde hatt mistanke om, og jo da:
Min biologiske bestefar var same, med slekt inn
i de store samefamiliene i Kautokeino og gamle
svenske sameslekter, sier hun.
Dermed tok det, ifølge Olsen sjøl, helt av.
– Jeg var same noe så voldsomt på høgskolen,
med innfall og agering. Samtidig fikk jeg arve ei
kofte etter min fosterbestemor. Med den på er jeg
alltid fin. Uansett hva som måtte tynge meg og
uansett hvor lite vel jeg føler meg, så er jeg fin når
jeg har på meg kofta, sier hun, nesten høytidelig.
Nå var også grunnlaget lagt for den sure samen
Anne Berit Balto. Men hun kom ikke frammed en
gang. Trine Lise Olsen hadde begynt å ane at det
gikk an å leve et liv uten å være skuespiller, flytta
til Tromsø og arbeida i barnehage.
Da utlyste NRK
konkurransen «Den norske
humoren» i 2009. Norges morsomste skulle kåres.
Trine Lise Olsen meldte seg på, og entra konkur-
ransen med nettopp sure Balto. Så vant hun!
– Alt med den sure samen visste hun sin styrke,
nemlig en stor kjærlighet til alle de figurene hun
skaper, sa skuespiller Helen Vikstvedt, en av de tre
dommerne, da Utdanning tok kontakt i tilknytning
til intervjuet.
– Kjærligheten gjør at kan hun tillate seg å bli
ganske drøy i framstillinga av figurene. Trine Lise
har sterke skuespillerkvaliteter og kan spille ulike
roller, i motsetning til mange stand-up-komikere,
som egentlig bare framstiller seg sjøl. Dessuten er
det alltid moro når kvinner slår igjennom med
humor. Å være pen og søt er jo ikke morsomt, så
kvinnelige komikere må bryte seg gjennom for-
ventninger om å være det, sier Vikstvedt.
– Og så var det rørende å se den stolte foster-
mora i salen under finalen, og kjærligheten mel-
lom de to, legger hun til.
– Å vinne var sparket bak som jeg trengte, sier
Trine Lise Olsen, som har levd av humor siden.
Det første var premien, et eget humorprogram
i NRK. Det lagde hun fra hjembygda, Indre Bille-
ord.
– Rektoren på skolen, med sin Montesami-pedago-
gikk, samiske verdier og offentlige støtteordninger i for-
ening, var det jeg likte best!
– Det var den rolla som var viktigst for meg
også. Da fikk jeg vise fram skolen min, der jeg gikk
fra jeg var ni år. Nå er den trua av nedlegging. Men
man kan ikke sende små seksåringer fram og til-
bake til Lakselv hver dag, sier førskolelæreren med
faglig autoritet.
– Hvordan får du til å lage alle de ulike personene
dine?
– Husk at jeg har øvd meg fra jeg var liten! Jeg
er ikke så veldig flink til å parodiere folk, men
jeg merker meg mennesker og snapper opp ting
i væremåten som jeg kan bruke.
En av Hålogaland Teaters veteraner, skuespiller
Kristian Figenschow, kommer inn i kantina som
vi har hatt for oss sjøl. Vi forklarer at vi holder på
med et intervju.
«At de er verdifulle, det er noe ungdommene må lære. O
Portrettet
< Mitt i
ei
travel forbere-
delsestid
arrangerte Trine
Lise Olsen demonstrasjon
mot Russlands homofili-
lover og Sotsji-OL.
FOTO
HÅLOGALANDTEATER
Ut_28-31.indd 30
21.11.13 14.47
